Mer fra Dagbladet Meninger:
Sivs store triumf
Hun har ikke lykkes i å gjøre Frp spiselig nok for sentrumspartiene, men for Høyre holder det.
Regjeringskrise, nyvalg, bryllup
og galskap, til Italia fra Berlusconi
Silvio Berlusconi vil felle Italias regjering, krever nyvalg snarest og varsler bryllup idet han fyller 77 år og kjemper som en gal for å redde sitt politiske liv.
Triumfator og forræder går på slakk line
Irans president ble mottatt med egg- og skokasting da han kom hjem fra triumfturen til FN i helga.
Australsk TV-krim har likheter med «Twin Peaks»
Lagd av «Piano»-regissøren Jane Campion.
Den sårbare tilliten
I en moderne, likvid økonomi finnes det bare penger
nok så lenge vi stoler på hverandre, skriver Andreas Wiese.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Erna Solberg måtte velge Fremskrittspartiet foran sentrum. For første gang kommer Frp i regjering.
Det er en historisk regjering. I to uker har Solberg kjempet for å få til en flertallsregjering med fire partier, men de to sentrumspartiene sa til slutt nei. Det ble for sterkt å gå i regjering med Frp.
Venstre og Krf har inngått en forpliktende avtale med en ny regjering, men vil ikke sitte i den. De har fått politisk uttelling, både når det gjelder konsekvensutredning og asylbarn, men en hverdag med Frp var ikke til å holde ut.
De vil støtte en regjering med Frp, men vil heller sitte rene og ranke i Stortinget enn å dele bord med dem. Det skyldes at de tre partiene står milevidt fra hverandre i grunnleggende spørsmål. Høyre står angivelig midt i mellom, men valgte naturligvis Frp. Bare med Frp kan Høyre få gjennomført høyrepolitikk.
Dette er Siv Jensens store triumf. Hun har ikke lykkes i å gjøre Frp spiselig nok for sentrumspartiene, men for Høyre holder det. Sammen kan de føre en økonomisk politikk som ikke berøres av sentrums moralske kvaler.
Mange på høyresida er lettet over at Venstre og Krf ikke blir med. De håper en topartiregjering kan føre en mer rendyrket høyrepolitikk. Akkurat som Olav Thon sa.
Men for Erna Solberg er det et nederlag. Hennes langsiktige prosjekt var å få alle fire med og binde sentrum til masten med tanke på en varig endring. En regjering med Frp er åpenbart mer ustabil. Både Krf og Venstre sier at de tross avtalen er i opposisjon.
Det er ikke overraskende at Venstre og Krf valgte å stå utenfor. De har fått noen innrømmelser, men kan ikke selge inn avtalen som en seier når de samtidig sier det ikke er nok til å gå i regjering. Dermed innrømmer de at tilbudet ikke var godt nok. De fikk amnesti for asylbarn, men må godta innstramninger i asylpolitikken. Slik er maktforholdet på område etter område. Det er ingen tvil om hvem som styrer de økonomiske rammene og prioriteringene.
Det var til slutt uutholdelig for Krf og Venstre, ikke at en Frp-er skriver kronikker om norsk kultur.
For Siv Jensen er dette en enorm seier. I to uker har all oppmerksomhet handlet om hvorvidt to småpartier kunne godta Frp. Det endte som ventet med at kjøttvekta vant og for første gang i norsk historie får vi et høyrepopulistisk parti i regjering. Hun har klart det Carl I Hagen aldri klarte; først og fremst ved ikke å være Carl I Hagen, men også ved å være en smart realpolitiker. Hun har klart å holde munn i to uker mens hennes sonderingspartnere har hatt sjelekvaler. Hun visste belønningen var nær og lot seg ikke egge som hennes forgjenger ville gjort.
En topartiregjering betyr at Frp får langt flere statsråder enn tidligere spekulert i. Det blir ikke Ketil Solvik-Olsen på alle plasser.
Om Erna Solberg har hatt det tøft de siste ukene, var det bare en forsmak på hva hun har i vente. Men Siv Jensen kan le hele veien til Finansdepartementet.