bilindustrien

(Dagbladet): Sanksjoner mot Russland står høyt på dagsordenen i dagens toppmøte i EU. Men å bruke harde virkemidler mot Russland, kan slå hardt tilbake på Europa.

Kan skru igjen gasskrana

Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius sa i går at det kan bli aktuelt å innføre sanksjoner mot Russland allerede i dag, dersom Russland ikke trekker seg tilbake på Krim-halvøya.

Sentralt for sanksjonene er EU-landenes store avhengighet av russisk gass, som det kan bli vanskelig å komme utenom.

- Hvis EU innfører harde sanksjoner mot Russland, kan russerne svare med å skru igjen gasskrana. Og det kan få alvorlige konsekvenser for EU-landene, særlig de i øst, sier professor i statsvitenskap Dag Harald Claes ved Universitet i Oslo til Dagbladet.

- Veldig risikabelt

Russland er EU-landenes tredje største handelspartner, etter USA og Kina, og er i tillegg den største leverandøren av gass til Europa. Hvis EU vil ramme Russland hardt, kan de innføre sanksjoner på handel, både på salg og import, men det er veldig risikabelt.

For russerne har varslet at de kommer til å ta igjen.

- Det mest nærliggende motreaksjonen vil være å bruke gassen. Det er russernes trumfkort, sier Claes.

For mens land som Frankrike, Storbritannia og Italia har alternativer til russisk gass, kan østblokklandene bli stående energiløse.

- Vi får en direkte effekt. Gassen går rett fra Russland, gjennom Ukraina, og ut i europeiske komfyrer. Og hvis Russland stenger igjen kranene, så får ikke folk fyr på gasskomfyren sin i øst, sier Claes.

Fra G8 til G7

EU har en stor meny av sanksjoner de kan velge blant. Det har blant annet vært snakk om gi russiske forretningsledere innreiseforbud i EU-land, å fryse midlene til russiske aktører, stoppe NATO-forhandlinger og kaste Russland ut av G8. Men skal det svi, er handel det beste kortet de kan spille.

- Vi har jo slike ting som å ikke dra på statsbesøk eller Paralympics, men slike sanksjoner har også mindre betyning, sier Claes.

Samtidig er også risikoen mindre.

- Det vil være kostbart hvis russerne tar igjen, men de vil nok stenge kranene for å demonstrere makt, for så å åpne dem etter noen dager igjen. En langvarig stengning kan være veldig ødeleggende for både Russland, Ukraina og resten av EU. Det vil alle tape på, sier Claes.

Derfor tror han EU vil tenke seg om lenge før de innfører harde handelssanksjoner som kan gi gasskrise.

- De negative konsekvensene for EU blir mindre ved ikke-økonomiske sanksjoner, men virkningen av dem ovenfor Russland blir også mindre.

Ulike interesser

Mens USA kan innføre sanksjoner alene og ikke blir påvirket av en gasstopp, må EU-landene bli enige før de kan innføre sanksjoner. Og mens Tyskland er bekymret for sin store eksport til Russland og østblokklandene er bekymret for gassimporten, er Frankrike bekymret for stopp i sine store militærkontrakter. Interessene er mange og ulike.

- Det er stor forskjell på EU-landene sine interesser. Flere vil nok frykte represaliser fra Russland, selv om Europa ikke er like avhengig av gass fra Russland som de var før, sier Claes.

Europa importerer nemlig i underkant av 30 prosent av naturgassen sin fra Russland nå, mot 45 prosent i 2003.

Vil tjene Norge

Hvis det blir full konfrontasjon og Russland stenger kranene, kan Norge tjene på det, fordi gassprisene nok vil stige.

- Da kommer telefonen om at Norge må åpne kranane og pøse mer gass inn i markedet i Europa. Og da tjener Norge mer penger, igjen, som vi alltid gjør når det oppstår konflikter som kan true olje- og gassforsyninger, sier Claes.

Medaljen har imidlertid en bakside.

- Det vil ikke tjene Norge på lang sikt, for hvis forbrukerne ser at gasstilførselen fra Russland er ustabil og usikker, så vil de se seg om etter andre alternativ til gass, og dette truer norsk gasseksport på lang sikt, sier Claes til Dagbladet.