Mer fra Dagbladet Meninger:
«Vi trenger ikke bare et minnesmerke for Høyblokka. Vi trenger Høyblokka.»
Geir Ramnefjell kommenterer.
Menn voldtar ikke. Overgripere voldtar
Alle menn er ikke potensielle overgripere i møte med rus eller svarte natta.
Dette er grusom statistikk. Og du kaller deg helseminister?
Tidligere rusmisbruker med appell til Høie.
Den norske uskylden slår sprekker
John O. Egeland kommenterer korrupsjonsanklagene.
Pop-pop sosiologi
Malcolm Gladwell har funnet bestselgeroppskriften: Feelgood selvhjelpsbøker presentert som sosiologi og empirisk vitenskap.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Denne uken var det «fy-ordene» som sto i sentrum.
VG, på bakgrunn av en kommentar skrevet av journalist Marta Breen, har tatt et oppgjør med skjellsord mot kvinnekroppen, som «bollemus», «grevinneheng» og «ridebukselår». Oppslaget ble så etterfulgt av herværende journalister i Dagbladet, som beskrev tilsvarende nedsettende karakteristikker av mannekropp, herunder «ølvom», «måne», «mannepupper» og «rakettpenis»(!)
Nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, sørget egenhendig for at #sverte gikk seiersgangen i sosiale medier, etter at hun, i et «lukket» møte med Vadsø Arbeiderparti, oppfordret partifellene til å «sverte» regjeringen.
Og torsdag diskuterte Kringkastingsrådet den utstrakte banningen i NRK.
Mindre omtalt i denne sammenheng var Stortinget, som vedtok sin uoffisielle «fy-ordliste». Fra og med nå er ord som «molbopolitikk», «one night stand» og «røyktepperegjering» strengt forbudt fra Stortingets talerstol. Andre fy-ord er «løgn», «visvas», «reneste tøv», «som fanden leser Bibelen» og «måtte Gud forby» (hallo, KrF?).
Det betyr imidlertid ikke at det ikke har vært nyvinninger: Jonas Gahr Støre (Ap) har innført begrepet «enfoldig», som kort og greit betyr «dum», blant annet i sin omtale av Frp-leder Siv Jensens skattepolitikk i Stortinget.
Men begrepet har ikke begrepet satt seg. Og det er etter mitt syn uansett for diplomatisk.
Jeg vil derfor slå et slag for et velkjent, men nytt fyndord i politisk diskurs. Ordet minner om enfoldig, men har etter mitt syn mer futt: nemlig «dust». Ikke «dustete», eller bestemt form entall «en dust». Heller ikke ubestemt form flertall, «duster».
Men kort og godt «dust».
Jeg snakker ikke om personangrep. Jeg snakker ikke om trakassering. Jeg snakker om å ta ball, ikke mann eller kvinne.
Men når det gjelder omtalen av visse politiske saker, som også har vært i nyhetene den siste uken, står den selvpåførte moderasjonen for fall. I alle fall når utallige ord og spaltemetere er blitt brukt på å diskutere en sak, uten at poenget har sunket inn.
Jeg tenker selvfølgelig på reservasjonsretten for fastleger mot abort, eller «reservasjonsmuligheten», som statsminister Erna Solberg ynder å kalle den. «Vårt forslag er en styrking av kvinners rettigheter», sa helseminister Bent Høie, da saken ble debattert i Stortinget på torsdag.
Nei, Bent Høie, forslaget deres er fullstendig dust. Ferdig med det. Vi har danset lenge rundt grøten, nå, og iblant er det greit å kalle en spade for en spade.