bilindustrien

(Dagbladet): Håndballtrener og tidligere landslagsspiller Karl Erik Bøhn sovnet inn i natt etter å ha kjempet en lang kamp mot uhelbredelig blodkreft. Det var bestevennen Andreas Smeby som sendte ut en pressemelding på morgenen i dag.

- Jeg har snakket med ham minst én gang om dagen siden 2005. Så dette er uvant for å si det mildt, sier Smeby til Dagbladet.

- Jeg snakket med ham 18.00 i går kveld. Samtalen varte i sju minutter. Det var jeg som rundet av samtalen fordi han var sliten. Jeg spurte ham om jeg skulle være der i natt, men det ville han ikke. Han var klar i toppen helt til han sovnet inn, det er godt å vite, sier Smeby.

Smeby visste at det ville gå fort da Bøhn igjen ble lagt inn på sykehus etter den tunge beskjeden om at kreften var tilbake.

- Vi var redd for at han aldri ville komme ut fra det sykehuset fordi han ikke hadde noe immunforsvar. Da vet du hvordan det går om du får infeksjoner og slike ting. Antibiotika virket ikke det heller. Det gikk ganske raskt da jeg kom ned for 14 dager siden. Han har hatt to tanker i hodet siden lille julaften. Samtidig har vi vært veldig faktaorientert og ikke pakket noe inn. Han lurte døden én gang i mars. Det er sjelden folk kaller en pasient for mirakelmannen, men det ble Karl Erik kalt. Han var én millimeter unna døden, sier Smeby.

Tok farvel

Vennen forteller at han føler at han har tatt et skikkelig farvel med Bøhn.

- Jeg tok egentlig farvel med han i mars. Da sa vi hva vi syntes om hverandre. Så har det også blitt sagt over tid. Jeg føler at jeg har tatt et farvel med ham, sier Smeby.

- Hvordan syns du Karl Erik har taklet kampen mot kreften?

- Jeg hadde aldri greid det. «Joda, det hadde du greid», sa han til meg. Han hadde en sterk psyke. Han hadde også en sterk kropp etter sin aktive karriere, og kom langt med det. Men uten immunforsvar så hjelper det ikke. Det er klart han ble alvorstynget når du får mange psykiske plager. Det gjør jo at du oppfører deg annerledes, sier Smeby.

Lo og fleipet

Likevel klarte Bøhn på beundringsverdig vis å holde motet oppe, til tross for at han skjønte at han ikke hadde lenge igjen.

- Vi lo og fleipet og slik. Vi kom inn i en boble sammen med ham. Han var også hjemme hos meg, og vi så på håndball og spiste taco. Han greide å leve, og han holdt god kontakt med folk, sier Smeby.

- Hvordan tror du han vil bli husket?

- Jeg tror han vil bli husket som et godt medmenneske som brydde seg om alle mennesker. Vi traff på hundrevis av mennesker sammen, og han kunne navnet på alle. Han ga deg veldig stort spillerom, ansvar med frihet på en måte. Da vi ledet det ungarske landslaget sammmen, tøyset og tullet vi hele tiden. Trenere er mer autoritære i Ungarn, og det var veldig annerledes med tre nordmenn som tøyset. Han greide å legge ansvaret over på folk, og da tok de det ansvaret. Han var veldig snill og lite autoritær. Det var hans måte å lede på, sier Smeby, som har en historie som beskriver sin avdøde venn veldig godt:

- Det var en gang han var i utlandet, og han møtte en liten unge som ønsket seg en hund som sto i et butikkvindu. Da kjøper Karl Erik den hunden til han, og det var typisk Karl Erik. Han var veldig raus og inkluderende, sier Smeby.

Sportslig suksess

Bøhn opplevde sportslig suksess som trener ved flere anledninger. Kanskje den støste prestasjonen av dem alle var Ungarns bronse under EM i Serbia i 2012, hvor hjemmenasjonen ble slått 41-38 i bronsefinalen.

Bøhn hadde også flere oppturer med Larvik, og ledet klubben til en endeløs rekker av serie- og cupgull. Men han var ikke trener da klubben endelig vant Champions League, bare noen få måneder etter at han fikk sparken.

- Han tok det veldig tungt. Han syns det var veldig urettferdig. Han sa at det var en del ting i den prosessen han ikke skulle gjort. Men den Larvik-saken var veldig komplisert. Han følte likevel at de ikke hadde noe uoppgjort. Det gikk seg til over tid, og det tok mye energi, sier Smeby.