bilindustrien

På twitterkontoen «@Amazing_Maps» har noen publisert et USA-kart basert på hva som kommer opp som forslag dersom man skriver «Why is (og fyller inn en delstat) so…». Google sjekker da med tidligere søk og gir deg en forslagsliste for autoutfylling. Øverst er de mest populære søkene. Slik kan det da lages et kart av USA der Texas er «big», Washington «liberal», Florida «hot» og Ohio «corrupt».

Det er en fascinerende øvelse, så hva skjer om man gjør det samme med alle landene i Europa? Til høyre er resultatet, slik søkemotoren foreslo det onsdag kveld. For å nyansere bildet, tok jeg med de to øverste beskrivelsene i stedet for bare én (Jeg tok til og med av og til, og noe uvitenskapelig med tre beskrivelser, dersom jeg syntes den tredje fylte ut bildet.)

Resultatet er et annerledes Europakart. De fleste som har stilt spørsmålet om Norge lurer på hvorfor vi er så rike og lykkelige. Svare på det første er olje, svaret på det andre er ikke like klart. Men vi er utvilsomt på toppen av Europa, sammen med våre skandinaviske naboland. Danmark vil Google-bruker gjerne vite hvorfor er så lykkelig og flott. Sverige lurer de på hvorfor er så lykkelige og liberale. Finland vil de gjerne vite hvorfor er så intelligent og imponerende (tenk PISA resultater), mens Island vil brukerne gjerne vite hvorfor er så fredelig og dyrt. De som spør kan umulig ha lest mange islandske ættesagaer.

Kartet er fargekodet etter en subjektiv vurdering av hvor positive eller negative beskrivelsene må sies å være. Det finnes en grønn og positiv sone: Skandinavia, Tyskland og andre land med germanske språk. Den likner på grensen mellom øl og vin-kulturer, den eller mellom protestantiske og katolske land – eller hvilke land som sto seg best og dårligst i finanskrisen i 2008. Vinnerne får, som vanlig, de beste skussmål.

Da er tilstanden verre for Storbritannia. Selve Storbritannia får riktignok oftest opp forslagene «Mektig, lite og viktig», men for hvert enkelt nasjon er situasjonen dystrere. Autoforslagene på England er «regnfullt» og «lite», men på Skottland gjelder «kaldt», «øde» og «voldelig». Nord-Irland har et enda større omdømmeproblem: Der spør Googlebrukerne hyppigst om hvorfor landet er så «Farlig» og «kjedelig». Det er en lei kombinasjon, og på tredjeplass kommer «rasistisk». For Wales, dit Solskjær har flyttet, er de mest brukte ordene i søkene «Fattig» og «vått», fulgt av spørsmålet om hvorfor landet var så viktig for Tudor-kongene. (Svaret på det siste: Fordi Tudor-slekten stammer fra Wales)

Mange land blir delvis definert av sine sportsaktiviteter. Få lurer riktignok på hvorfor Norge er gode på ski (de klarer vel å tenke seg til det), men Ungarn blir av søkene definert som «fattige» og «gode i vannpolo», Serbia mener søkerne er «fattig, rasistisk og gode i tennis», mens Romania er fattige, religiøse og «gode i turn». Verst er det nesten med Litauen: Det Googlebrukerne lurer hyppigst på der er hvorfor Litauen er så suicidalt – og gode i basketball. Svare på den høye selvmordsraten skal ifølge søkesvarene på Google være høy grad av alkoholisme, visstnok særlig blant landets russiske minoritet.

Tyskland er, nesten selvsagt, «rikt og mektig». Frankrike er merkeligere, der lurer søkerne oftest på hvorfor landet er så «homo» og «svakt». Mer om det lenger nede i artikkelen. Av de andre store landene, blir det oftest spurt om Italia hvorfor landet er så «rasistisk» og «korrupt». Spania lurer folk på hvorfor er så tomt, korrupt og tørt. En sjekk på det første spørsmålet viser at det dreier seg om hvorfor det finnes så mange tomme leiligheter og hus i Spania. Den sprukne boligboblen hviler fortsatt tungt over internett. Og Portugal er fortsatt lillebror: Folk vil ha svar på hvorfor landet er fattig og lite, men ellers er det mest stilte spørsmålet «Hvorfor er Portugal et land?». Den ydmykelsen slipper Norge, antakelig fordi vi er så rike og lykkelige. Belgia og Nederland er et pussig nabopar: Mens Nederland skal være liberalt og rikt, er Belgia bare rikt og kjedelig. Og Luxemburg, Monaco, Østerrike Lichtenstein og Andorra får alle de samme to søkeordene øverst: De er små og rike.

Noen land ga utfordringer: Ikke mange nok har stilt et slikt spørsmål om Montenegro, så der kom det ikke opp noe forslag. Bosnia-Hercegovina hadde også få utfyllinger. Der var det mest stilte spørsmålet om landet «Hvorfor heter det det?». Georgia kunne ikke måles, for eventuelle spørsmål om landet druknet beskrivelsene av delstaten Georgia i USA.

Tyrkia hadde et helt annet problem: på spørsmålet «Why is Turkey so..» kom forslagene «tørt, billig og godt» opp. Det ser jo nesten tilforlatelig ut, helt til man husker at på engelsk betyr Turkey også kalkun. Spørsmålene dreiet seg om kalkunkjøtt, ikke Tyrkia. Man kan forstå at Tyrkia forgjeves har prøvd å få den engelskspråklige verden til å skiftet skrivemåten av sitt navn.

Om diktaturet i Hviterussland vil man gjerne vite hvorfor det er fattig og skremmende, mens Ukraina er fattig og «viktig for Russland». Og så er det Russland selv: Der er Google brukerne mest opptatt av hvorfor det er så mange foreldreløse barn i landet.

Om ikke før, er det her det bør kime en bjelle for dem som vil lese kartet som en beskrivelse av landene. Det er det selvsagt ikke. Det er mer en beskrivelse av hvilke fordommer brukerne av Google har om landene. Og det dreier seg ikke om alle Googles brukere. Denne undersøkelsen treffer bare dem som søker på engelsk. Dette blir altså ikke et kart av Europa. Det er et kart av den engelskspråklige verdens ideer om Europa. I tillegg hører søkene til en bestemt tid og dato. De vil være farget av nyhetsbildet. I USA har det i det siste vært mye medieoppstuss om noen adopsjoner av foreldreløse barn fra Russland. Dermed kommer spørsmålet om foreldreløse barn øverst i søkemotoren, akkurat nå. Slik de negative spørsmålene om Nord-Irland kan skyldes de mange katolske irsk-amerikaneres holdning til protestanter.

Her finner vi også forklaringen på hvorfor Frankrike oppfattes som «homo», eller, i originalspråket, «gay». De engelskspråklige søkene kommer i hovedsak fra USA, og der provoserer Frankrikes annerledeshet i stil, kultur og klesdrakt. I den grad Frankrikes president er representativ for sin nasjon, er jo Frankrike neppe spesielt homo.