(Dagbladet): De ante ikke hva som var i vente. Fram til dette øyeblikket var duellene på 400 meter hekk i norsk friidrett en tett og spennende øvelse.
6. september 2014 fikk Norges mest lovende utøvere på 400 meter hekk plutselig en ny konkurrent.
Karsten Warholm hadde tatt gull på lengde, høyde, 200 meter, 400 meter, 110 meter og bronse på 100 meter i dette ungdomsmesterskapet i Haugesund da han bestemte seg for å teste ut en ny distanse: 400 meter hekk.
Det var nytt og uprøvd. Hjemmehåpet Leonard-Johan Nesheim hadde vunnet gullet på distansen på tiden 56,03 om bare spesialistene på distansen var til stede.
Men så dukket altså dette multitalentet fra Dimna på Sunnmøre opp på startstrek, for første gang noensinne på 400 meter hekk.
- Se videoen øverst i saken.
- Stilte opp for moro skyld
Warholm visste ikke hva han ga seg ut på. Ei heller gjorde konkurrentene det da sunnmøringen åpnet noe forsiktig for å ikke gå på en smell på denne nye distansen.
Så eksploderte han på de siste 200 meterne.
Plutselig var alle spesialistene sjanseløse. Med tiden 52,50 – i debuten på 400 meter hekk – vant like godt mangekjemperen gull med nesten fire sekunder ned til sølvvinneren.
- Jeg tror han bare stilte opp for gøy for å teste det ut, uten å ha trent spesifikt på 400 meter hekk. Det var et lite stunt, sier daværende sølvvinner Nesheim til Dagbladet.
- Hvordan var det å bli slått så kraftig av en som løpte distansen for første gang?
- Jeg visste at han ville bli hard å slå, selv om han ikke hadde konkurrert på distansen. Men Karsten var rå på 400 meter flatt og meget god også på korthekk, så både hurtigheten og hekketeknikken var inne. Det samme var stayeregenskapene, og Karsten brukte å vinne alt han stilte opp i.
Nesheim tok sølvet på tiden 56,03, mens Simon Sandbakken vant bronsen med tiden 56,16. Rundt der lå majoriteten av utøverne, bortsett fra Warholm som løp på utrolig 52,50 i sin debut.
Forbauset konkurrentene
400 meter hekk-spesialistene skjønte ikke helt hva som traff dem da Warholm debuterte på deres favorittøvelse.
- Å løpe så raskt på første forsøk, er ekstremt imponerende. Han var nok i Europa-toppen i sin klasse allerede da, på første forsøk. Det er helt rått og sykt, mener friidrettstalentet.
- Han hadde grunnlaget fra alle de andre løps- og spenstøvelsene som han var så ekstremt god til. Jeg tenkte ikke på at han var en framtidig verdensmester, men at han hadde veldig gode muligheter til å nå langt. Samtidig – å forbedre seg fra 52 til 48 sekunder – på disse tre årene, er også enormt. Fire sekunder er mye, sier Nesheim.
- Du hadde vunnet dette gullet om ikke Warholm «vikarierte» på distansen og holdt seg sine vanlige øvelser?
- Hehe ja, men jeg var egentlig veldig fornøyd med sølv. Det er først og fremst veldig gøy og inspirerende å konkurrere mot en så god utøver som Karsten. Det gir motivasjon. Han viser at det er mulig å bli best i verden selv om man kommer fra vind og regn på Vestlandet, sier rogalendingen.
Sjokket
Beviset kom på onsdag. 15 måneder etter at han begynte å spesialisere seg på 400 meter hekk etter at Andreas Thorkildsen la opp sin spydkarriere, ble sunnmøringen verdensmester foran over 60 000 tilskuere i London.
Det var ikke til å tro. Sjokket var så stort at sunnmøringen beordret Reuters’ fotograf til å klype ham i armen for å finne ut om det virkelig var sant. Det var det. Warholm ble verdensmester.
- 400 meter hekk er en modningsdistanse. Mange av de beste er rundt 30 år. Det betyr at jeg har mange år å jobbe med, sa Karsten Warholm til Dagbladet før sesongen.
- Jeg ser ingen grunn til at jeg ikke kan bli verdens beste. Men det er heavy å bli best i verden. Man vet aldri. Plutselig kommer det en Usain Bolt i vår øvelse, eller kanskje blir jeg 400 meters svar på Usain Bolt? Det er vanskelig å si. Det er det jeg skal teste ut, fortsatte sunnmøringen – og fikk svar i London på onsdag.
Det første møtet
Karsten Warholm var 11 år gammel da han bestemte seg for å prøve noe annet enn bare å spille fotball for Hasundgot og ble med Dimna ILs friidrettsgruppe på trening, hvor han møtte trener Arve Hatløy for første gang.
- Karsten begynte med friidrett som 11-12-åring og markerte seg først som høydehopper. Han hospiterte med treningsgruppa mi, altså de som er litt eldre, fordi han var såpass god. Etter det bare ballet det på seg, forteller Hatløy til Dagbladet.
- Hvorfor er Karsten så unik?
- Vi har forsøkt å analysere hvorfor Karsten er så god, men det er vanskelig å gi et eksakt svar. Det handler nok mye om treningsmiljø og at han er så glad i å trene. Talentet er også stort, både fysisk og teknisk, men den allsidigheten han har hatt over tid, tror jeg har vært viktig.
Gullgrossistene
Warholm er et av mange store friidrettstalenter i Dimna IL, hvor Hatløy har lagt ned ekstremt mange timer de siste årene. Det har gitt avkastning.
- Dimna har de siste ti årene tatt over 300 mesterskapsmedaljer. Det er helt unikt for en så liten klubb som dominerer så mye og er et forbilde for mange, forteller han.
I 2015 fikk de endelig en egen og storslått friidrettshall, som gir langt bedre forutsetninger enn de Warholm vokste opp med, blant annet på denne stranda.
- Det er bedre forutsetninger for å bli god nå med den nye hallen enn før da Karsten vokste opp, mener Hatløy.