At det skulle være vanlige folks oppgave å angi sine landsmenn skulle man tro var noe vi etterlot på andre siden av Berlinmuren, men på torsdag valgte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug å oppfordre nordmenn til å gjøre nettopp det.
- Folk har kommet til meg i valgkampen og fortalt om naboer og andre i lokalsamfunnet som har vært på ferie i landet de flyktet fra. Og det synes mange er veldig rart ettersom disse når de kom til Norge sa de flyktet fra krig og forfølgelse, men likevel finner at de kan reise tilbake dit på ferie. Det skurrer både for folk flest og for meg, kunne statsråden meddele NRK.
Det er selvfølgelig ikke noe rart ved at slikt skurrer for noen. Derfor er det også knyttet tabu til slike reiser. Flyktninger som kommer til Norge har risikert liv og helse for å søke trygghet her. Hvordan kan de da reise tilbake til områder som ikke var trygge for dem? Har de løyet om risikoen de er utsatt for?
I de aller fleste tilfeller er det ikke løgn og fanteri som ligger bak, men sterke følelser. Som generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austanå, framhever til NRK, skjer slike reiser av personlige grunner, ofte fordi det er en siste mulighet til å farvel med en nær slektning eller at man drar for å delta i en begravelse. Dette er grunner de fleste nordmenn kan sette seg inn i og respekterer. Slike reiser er ikke selvstendig grunnlag for å betvile folks beskyttelsesbehov.
Listhaug kommer heller ikke utenom at utspillet hennes rammer langt bredere enn de få som uten tillatelse reiser tilbake til landet de flyktet fra. Det mistenkeliggjør i realiteten alle som på et eller annet tidspunkt har blitt innvilget opphold i Norge. Ikke minst treffer det godt integrerte flyktninger som har levd lenge i Norge og blitt norske statsborgere, men som legger ferieturer til landet man flyktet fra, hvor det har blitt fred eller regimeskifte.
Denne typen mistenkeliggjøring er uheldig for integreringen og tilliten i det norske samfunnet, og burde ligge utenfor integreringsministerens agenda. Heller bør hun bruke tid og energi på å framheve de nyansene vi ofte ikke ser. Listhaug valgte å ringe NRK, men kunne istedenfor satt seg inn i hvorfor flyktninger, lovlig eller ulovlig, dra tilbake til landet de flyktet fra. Da ville det kanskje ikke skurret like mye for statsråden, som selv har sagt at hun meldte seg inn i Frp på grunn av vektleggingen av familieverdier.
Integreringsminister Listhaug hevder hun tar folks bekymringer på alvor. Hun bør oftere ta folks bekymring på alvor ved å imøtegå den, ikke ved å underbygge den. Da ville hun gjort både seg selv om integreringen en tjeneste.