(FourFourTwo): Vi liker en utfordring – så vær så god: Her får du de 100 beste spillerne som noen gang har spilt fotball – rangert fra 100 til 1.
Når en manager må velge mellom to klassespillere i samme posisjon, snakker vi om at han har et luksusproblem. Etter at vi i FourFourTwo har brukt en måned på å lage en liste med 100 spillere basert på ALLE som noen gang har spilt fotball – har vi innsett hvor tåpelig utsagnet er.
Å velge mellom x og x blir nesten umulig når vi innser hvor mange gode fotballspillere det har vært fordelt på alle verdensdeler og tiår.
Det hadde vært enkelt å lage en ny liste med 100 fantastiske fotballspillere som ikke nådde på toppen av liste, men til sjuende og slutt måtte vi velge de spillerne vi følte var mest innflytelsesrike i sin periode, de vi husker best, de spillerne som blendet oss med talentet og det de gjorde på banen.
Kort og godt: De 100 beste fotballspillerne – noensinne.
Så måtte vi «bare» rangere dem.
Vi har full respekt for at du kanskje har et annet syn på lista. Sånn vil det alltid være i disse kåringene.
100. Gheorghe Hagi
Han hadde en av de merkeligste karrière-valgene blant de moderne fotballspilleren. Hagi tilbrakte brorparten av et tiår som en vanvittig produktiv offensiv midtbanespiller i Romanias toppdivisjon, før han hadde to mislykkede år i både Real Madrid og Barcelona. Mellom de to åra hos Spanias storheter, var han en del av Mircea Lucescus «Lille Romania» i Brescia.
Det ble nedrykk det første året, men Hagi var lojal og var en viktig brikke da laget rykket opp året etter. Da han var 30, og karrièren så ut til å være på hell, dro han til Galatasaray, hvor han for alltid sementerte ryktet som en levende legende med å vinne 10 nye pokaler.
Høydepunkt: Hagis magiske venstrefot sende Romania til kvartfinale i VM – blant annet på bekostning av Argentina.
99. Mario Coluna
Den 170 centimeter lange portugiseren var en formidabel spiller både for klubblaget Benfica, som røsket med seg to europacuper tidlig på 60-tallet og kaptein for Portugal under VM i 1966.
Coluna var en av de originale boks-til-boks spillerne. Lagkamerat Eusebio ga han en lekker beskrivelse:
– Han er limet som holder laget sammen.
Coluna gjorde også innhopp både i forsvar og på topp.
Høydepunkt: I 1961 banket han inn et langskudd i 3–2 seieren over Barcelona i europacupfinalen i Bern.
98. Mario Kempes
Det er bare fire argentinere som er blitt toppscorere i La Liga. Kempes er en av dem.
Han var fryktet som en stor, sterk og meget effektivt spiss i Valencia – spesielt i 76/77 og 77/78-sesongen. Kempes ledet også laget til cupvinnercup-seieren i 1980. Han er kanskje best kjent for de eksplosive avslutningene under VM i 78 på hjemmebane. Kempes scoret seks mål og ble toppscorer i VM.
Høydepunkt: To mål i VM-finalen på hjemmebane mot Nederland. Ett av dem var det avgjørende målet i ekstraomgangene av finalen
97. Neymar
Det er Ronaldo og Messi. Så kommer Neymar. 25-åringen har ikke bare tatt fotball til et nytt nivå, men han har vært gjennomgående jevn gjennom hele karrièren. Det er vanvittig å tenke på hva han allerede har fått til i Barcelona, Santos og for det brasilianske landslaget – som han allerede har scoret 52 mål for. (Peles rekord er 77) Hvis privatlivet eller den aggressive måten karrièren blir styrt på ikke ødelegger, kommer han til å vise at Brasils beste dager på langt nær er over.
Høydepunkt: Neymar var under konstant kritikk, men overvant presset og var en viktig brikke da Brasil vant OL på hjemmebane i 2016.
96. Obdulio Varela
Den dyptliggende midtbanespilleren spilte en viktig rolle da han ledet Uruguay til en sjokkseier over Brasil i VM i 1950. Etter at treneren hadde forlatt garderoben før kampen, ba Varela lagkameratene beskjed om å gi blaffen i det han hadde sagt om defensiv trygghet og heller angripe uten frykt.
Og det gjorde lagkameratene.
Uruguay vant 1–0 og sikret seg dermed VM-gullet.
Høydepunkt: Uruguay hadde tatt ledelsen mot Brasil, men Valera fryktet at Uruguay kom til å bukke under for en potensielt bølge av angrep. Han begynte derfor å «bråke» med den engelske dommeren George Reader for å sinke spillet.
95. Djalma Santos
Pele nominerte Santos, som var den første til å nå 100 landslagskamper for Brasil, på sin liste over de 125 beste spillerne. Han startet bare en kamp i VM i 1958 – men ble likevel valgt til turneringens beste back. Det var tydelig at han visste å imponere.
Sammen med venstrebackene Nilton Santos starter Djalma Santos (ja, det er litt forvirrende) brasiliansk tradisjon med veldig offensive backer, som er blitt mer og mer populært.
Høydepunkt: Santos hadde den målgivende pasningen på det avgjørende målet da Brasil slo Tsjekkoslovakia i VM i 1962. (Målet ble scoret av Vava).
94. Zlatan Ibrahimovic.
For få år siden hadde Sveriges magiske serievinner et dårlig rykte i England, men han har nå overbevist kritikerne og er blitt en av moderne fotballs største.
Og det var han også før fjorårssesongen i Manchester United.
Det året var bare en bekreftelse på at mannen som har vunnet 13 ligagull på 14 år i fire forskjellige land faktisk var en god spiss. Det er flere som har hatt den samme psyken og det tekniske repertoaret som Zlatan – selv om førstetouchen hans er vanskelig å kopiere – men det er få som har hatt den samme auraen over seg som svensken.
Høydepunkt: Kanskje burde brassesparket fra 25 meter mot England blitt valgt – men det blir for enkelt. Den største prestasjonen kom etter han ble vraket av Pep Guardiola i Barcelona. Mange begynte å sette spørsmålstegn om Zlatan var en spiller i verdensklasse. Han svarte med å dra tilbake til Milan og løfte deres eneste serie A-tittel de siste tiåret.
93. Philipp Lahm
Lahm er en av de spillerne som du må følge over tid for å innse hvor god han faktisk er. Han var en av de viktigste brikkene i Jupp Heynckes Bayern München, for Joachim Löws Tyskland og Pep Guardiolas Bayern München, men likevel gjorde spillestilen hans at hans majestetiske standard ikke ble verdsatt høyt nok, sammenliknet med offensive spillere.
Slik er det ikke lenger.
Da han la opp i fjor var «alle enige» om at han hadde en enestående forståelse for spillet og en spillestil som gjorde at han håndtere flere posisjoner til perfeksjon. Medaljesamlingen (fra VM-gull til alle trofeer det er mulig å vinne for klubblaget Bayern) er beviset på hvor god karrièren hans var.
– Han er kanskje den mest intelligente spilleren jeg har trent med noensinne. Han er på et eget nivå, sier Pep Guardiola.
Høydepunkt: Da han gjenoppstod som en sentral midtbanespiller med en behagelig ro og ledet Guardiolas Bayern til tre strake ligaseire i Bundesliga.
92. Sandor Kocsis
Han blir ansett som en av de beste hodespillerne gjennom tidene, og han banket inn mål for moro skyld gjennom karrièren. Ungareren scoret 75 mål på 68 kamper for landslaget, var med da de vant OL i 1952 og holdt et målsnitt på over ett mål per kamp i de sju sesongene han hadde i Honved. Laget vant tre ligagull på de åra.
Turen gikk videre til Barcelona i 1958. Selv om han var plaget av skader under perioden i Catalonia, vant han to ligagull med klubben de to første åra der.
Høydepunkt: Kocsis ble toppscorer i VM i 1954 med småpene elleve mål. Ungarn tapte mot Vest-Tyskland i finalen.
91. Sepp Maier
Den første virkelig store tyske keeperen. Maier sto som en bauta i mål for Bayern-laget som vant fire ligagull mellom 1968 og 1974. Han spilte også en viktig rolle for laget som vant europacupen tre år på rad mellom 1974 og 1976. Maier var et synonym på kontinuitet, både når det kommer til prestasjon og tilstedeværelse. Han spilte alle ligakampene mellom 1966 og 1979 – 442 strake kamper. Det er fortsatt rekord. Han var også keeper da Vest-Tyskland vant EM i 72 og VM i 74.
Høydepunkt: Maier vant både ligagull og europacupen for Bayern i 1974 og VM med Vest-Tyskland det samme året.
