(Dagbladet): «Krig».
Det er ordet en rekke internasjonale medier bruker for å beskrive tilstanden i gatene i Venezuela, under landets blodige valg på ny grunnlovsgivende forsamling i landet søndag.
Før klokka hadde slått ti søndag morgen meldte landets påtalemyndigheter at en opposisjonspolitiker var blitt drept. Innen midnatt hadde dødstallet nådd ti, ifølge landets myndigheter. Ifølge opposisjonen er dødstallet 15.
Samtidig ble en rekke mennesker skadd, blant dem sju politifolk som ble utsatt for et bombeangrep. Den ubehagelige videoen fra stedet, viser et stort antall politifolk som kjører i motorsykkelkonvoi i hovedstaden Caracas, da en bombe plutselig går av.
Flere personer begynner å klappe og juble, mens politifolka blir slukt av flammene.
Det er foreløpig uklart hvem som står bak angrepet. Lite vites også om tilstanden til de sju skadde, bortsett fra at ingen av dem skal være livstruende skadd.
Frykter borgerkrig
De dramatiske bildene, skadene og dødsfallene, er bare toppen av en dyster statistikk. For siden april i år har minst 113 mennesker mistet livet, og et langt høyere antall blitt skadd i de voldsomme opptøyene i landet.
Det er god grunn til å være bekymret, ifølge den norske Sør-Amerika-eksperten Vegard Bye. Han sier til NRK at han frykter at konflikten skal eskalere og utvikle seg til en borgerkrig. Overfor Dagbladet utdyper han videre:
- Bildene av hva som skjer i gatene i Caracas. viser at det begynner å nærme seg borgerkrigsliknende tilstander. Politiet og militæret er godt utstyrt, men det er også de unge studentene og demonstrantene som er ute i gatene og protesterer, sier Bye som har fulgt utviklingen i Venezuela tett siden han jobbet for FN i Sør-Amerika på 70-tallet.
- Væpnet konflikt
Han mener en umiddelbar opptrapping av konflikten kan komme dersom flere Chavez-tilhengere begynner å engasjere seg i gatekampene, noe som vil kunne føre til en ytterligere polarisering mellom de to fløyene.
- Men det som er virkelig alvorlig, er dersom militæret blir mer åpent polarisert. Vi har sett det tidligere, som ved kuppet i 2002. Men med tanke på den alvorlige situasjonen i landet akkurat nå, ikke minst den økonomiske og sosiale situasjonen, så er det ikke utenkelig at vi ser en ytterligere polarisering, sier han og understreker at han snakker om en mulig åpen væpnet konflikt i landet.
Venezuela sliter voldsomt økonomisk, mangler mat, drikke, medisiner og lider av stor politisk uro. En uro som ikke har vist noen tegn til å bremse de siste ukene.
- Dersom andre stater som USA begynner å blande seg inn, så er det virkelig fare på ferde. Cuba er allerede inne i en rådgiverfunksjon for landets vurdering. Dersom USA blander seg inn, muligens indirekte på den andre siden, så kan det blusse opp ytterligere.
Paven som fredsmekler
USAs FN-ambassadør Nikki Haley har allerede vært ute og fordømt valget.
- Maduros ulovlige valg er et steg mot et diktatur. Vi vil ikke akseptere en illegitim regjering. Det venezuelanske folket og demokratiet vil seire, tvitret Haley natt til mandag.
Ifølge Reuters vurderer USA å innføre sanksjoner mot Venezuelas oljeindustri, men en kilde i Det hvite hus sier at det neppe vil bli snakk om stans i import av olje fra landet, skriver NTB.
Bye mener den eneste fornuftige løsningen er at det internasjonale samfunnet trår til for å legge til rette for fredsmekling mellom partene.
- Løsningen må være en seriøs internasjonal mekling, sier Bye og nevner FN, eller Vatikanet og pave Franz (med sin søramerikanske bakgrunn) som mulige fredsmeklere. Han legger til at han håper
Forsøkene som er gjort så langt har ikke ført fram. Jeg håper USA holder seg så langt unna som mulig.
- Det er skrekkelig viktig at verdenssamfunnet finner fram til en løsning som kan ha legitimitet på begge sider. Jeg er overrasket over at FNs sikkerhetsråd ikke har foretatt seg noe, sier Bye til Dagbladet.
EU med krass kritikk
EU har også fulgt opp uttalelsene fra USAs FN-topp, og sier de frykter for demokratiet i Venezuela etter søndagens omstridte valg på ny grunnlovsgivende forsamling i landet.
- Hendelsene de siste 24 timer har styrket EUs bekymring for demokratiets skjebne i Venezuela, sier en talskvinne for EU-kommisjonen.
- Kommisjonen er virkelig i dyp tvil om dette valgresultatet kan anerkjennes, sier Mina Andreeva.
8,1 millioner venezuelanere, 41,5 prosent av de stemmeberettigede, deltok i søndagens valg på grunnlovsgivende forsamling.
Opposisjonen i landet boikottet valget og hevder valgsystemet var rigget til fordel til president Nicolás Maduros sosialistparti.