bilindustrien

(Dagbladet): – Det er godt å være på et trygt sted, forteller Rodrigue Hakoringingo (26). I nesten ti år har han bodd i Norge med sin mor og tre søsken.

10. mars 2008 er en dag han aldri vil glemme. Rodrigue var 16 år gammel, og det var dagen han for første gang så snø.

- Det var hvitt overalt og kjempekaldt, men vi var ikke forberedt på vinter. Vi kom til Norge med bare en lett genser, sier han til Dagbladet.

- Det regnet bomber

Før dette bodde Rodrigue noen år i Kina samme med familien, der faren jobbet som diplomat. Da faren døde i et hjerteinfarkt, ble sorgen dobbel: I hjemlandet Burundi var det krig, og på grunn av farens politiske ståsted var det ikke mulig å flytte hjem.

- Det regnet bomber i hovedstaden, det var ikke trygt. Det var også tøft å være flyktning. Jeg ser at det samme skjer i Syria og jeg synes at alle burde få mulighet til å komme på et trygt sted. Man vet ikke hvordan det er før man har vært der selv.

Rodrigue fikk en oppvekst i krig på grunn av konflikten mellom folkeslagene tutsier og hutuer. Kampen om makt og de sosiale forskjellene førte landet inn i borgerkrig, og Burundi er blant de ti fattigste landene i verden, med minimale muligheter for jobb og utdanning for unge.

- Jeg er veldig takknemlig for mulighetene jeg har fått her i Norge. Jeg håper unge folk i Burundi kan få den muligheten de fortjener.

Møtte utfordringer på veien

Det var ikke lett det første året i Norge for familien Hakoringingo, som først fikk avslag på oppholdstillatelsen av UDI. Familien fikk heldigvis god hjelp, og ett år seinere kunne de flytte til Skedsmo kommune, hvor Rodrigue inntok skolebenken.

Første skole ut var Sogn, hvor han begynte på et norskkurs.

- Det var ikke så vanskelig å lære seg norsk, for jeg kan mange språk fra før. Etter seks måneder på språkkurs sendte læreren meg videre for å begynne på den norske skolen, forteller Rodrigue, som snakker både fransk, swahili, engelsk, kinesisk og norsk.

Rodrigue var innom både Skedsmo og Sørumsand videregående skole før han startet på elektrolinjen på Sogn. Drømmen var å bli elektriker, men da ingen ville gi ham en læringsplass på grunn av 12 dager fravær, stoppet det opp.

- Alle andre i klassen min fikk plass, selv om de hadde like høyt fravær. Jeg tror at navnet mitt var en medvirkende årsak til alle avslagene.

Rodrigue så ingen annen utvei enn å gå på kurs hos NAV, «jobb og muligheter», som ledet ham til en praksisplass på Kiwi på Lørenskog. Her ble han tatt under vingen til butikksjef, Mikkel Godsveen, som etter hvert ga arbeidslystne Rodrigue fast ansettelse og ansvaret som låsesjef. I dag er han under opplæring for å bli assisterende butikksjef.

Kan komme så langt han vil

- Jeg skjønte raskt at jobben på Kiwi kunne være noe for meg. Det var gøy å prøve noe nytt og se hvordan ting foregår. Jeg har snakket mye med Mikkel om at jeg kan komme så langt jeg vil, hvis jeg bare vil, sier Rodrigue med et varmt smil om sin gode kollega.

I dag satser han på å lære så mye han kan av sin butikksjef, og drømmen om å drive sin egen butikk blir mer realistisk for hver dag som går.

Kiwi gir mange muligheter med mottoet «ser ikke på karakterer, men karakter». For arbeidslystne Rodrigue betyr det en lysende framtid oppover stigen.

- Det vil være viktig for meg å drive butikken som Mikkel. Han er mitt forbilde. Han er åpen mot alle, han ser ikke mennesker som hudfarge, og han gir en sjanse til flyktninger som håper på en bedre framtid.

En inspirerende kollega

- Det er inspirerende å jobbe med mennesker som vil lære ting og tar ansvar for egen læring. Han overrasker meg ofte med at han har funnet ut av ting selv, forteller butikksjef og kollega, Mikkel Godsveen.

Godsveen har selv fått erfaring med klatrestigen i matbutikk-bransjen. Da han var 13 år gammel fikk han sin første jobb i butikk, og fant fort ut at studier og utdanning ikke var noe for ham. Kiwi har gitt ham stort ansvar som butikksjef, noe Godsveen trives svært godt som.

- 70 prosent av mine ansatte er fra praksis, NAV eller fra flyktningtjenesten i Lørenskog. En gutt som fortsatt bor på mottakssenter har akkurat begynt her. Det er jo mye bedre å komme seg ut og bli inkludert i samfunnet, i stedet for å sitte hjemme, forteller Godsveen.

For butikksjefen er det i tillegg et stort pluss at han får et 3-6 måneder langt jobbintervju, før han tar valget om å gi fast ansettelse.

- Vi blir godt kjent før det åpner seg en stilling. Ofte må de ta til takke å være ringevakter, men de som er lenger opp i stigene, som har gått alle trinnene, gir dem motivasjon til å fortsette. Det er muligheter i Kiwi, og her er Rodrigue et godt eksempel.

Gir et godt liv

I dag har arbeidsministeren, Anniken Hauglie, besøkt Kiwis hovedkontor, for å snakke om arbeidsintegrering.

Hun har følgende kommentar til Rodrigues historie.

- Generelt så vet vi at det kan være tøft for flyktninger å få innpass i det norske arbeidsmarkedet, særlig hvis de ikke kan språket. Mitt mål er likevel at vi ser forbi hullene i CV-en, forbi det utenlandske navnet og gir mennesker en sjanse basert på hva de har av kompetanse og hva de kan bidra med i jobb. På mine besøk som arbeidsminister har jeg gang på gang sett hvor langt folk kan komme hvis de har fått muligheten til å vise hva de kan og noen har hatt troa på dem, skriver Hauglie i en e-post til Dagbladet.

Hun synes det er viktig at flyktninger som kommer til Norge skal få muligheter til å bli selvforsørget og til å skape seg gode liv.

- Da må vi få dem i jobb! Regjeringen satser på ulike kompetansehevende tiltak gjennom blant voksenopplæringen, introduksjonsprogrammet og utdanningssystemet.

I tillegg har regjeringen sammen med partene i arbeidslivet innført et hurtigspor for flyktninger slik at flyktninger med etterspurt kompetanse raskt skal kunne gå inn i relevante jobber.

- For å lykkes med integrering er vi avhengige av at de nyankomne står på, lærer seg språket og skaffer seg nødvendige kvalifikasjoner. Vi trenger også at bedrifter åpner dørene og benytter seg av den verktøykassa myndighetene har laget. Og ikke minst, NAV må være en god støttespiller for bedriftene. Dette ser vi nå mange gode eksempler på rundt om i landet.

Rodrigue og Godsveen synes det er flott at regjeringen vil ta grep for å lette arbeidsintegrering for flyktninger.

- Det virker som de fleste heller vil tjene sine egne penger enn å gå på NAV. Det er noe med å ta kontroll over eget liv og betale egne regninger. De som ønsker å få seg et godt liv i Norge, de står på, forteller Godsveen.

- Jeg har et godt liv her i Norge og jeg er veldig takknemlig for at Mikkel har gitt meg sjansen. Det var min første jobb og jeg er veldig fornøyd med hva jeg har oppnådd, avslutter Rodrigue.

Min historie:

Erlend Eliassen fikk høre at han ikke dugde til noe. Et filmteam ble redningen

Mathildes liv dreide seg om heroin. Nå er hun butikksjef