(Dagbladet): Den 29. juli 2007, for ganske nøyaktig ti år siden var det finale i Asiamesterskapet. På Gelora BUNG Karno Stadion i Jakarta møttes Irak og Saudi-Arabia. En kamp de færreste så, men som skapte historie.
For i 2007 var Irak et land preget av krig. Den 20. mars 2003 gikk en koalisjon ledet av de amerikanske styrkene til angrep på landet.
Midt oppe i all forferdeligheten dukket det irakiske landslaget opp. Kalt «Løvene av Mesopotamia» av den irakiske fanskaren, beseiret de Saudi-Arabia og kunne heve trofeet som vinnere av Asiamesterskapet.
- Jeg så ikke den kampen før i ettertid, men jeg har hørt mye om den. Det var en enorm begivenhet for irakerne at de ble mestere og de var veldige stolte over det, forteller tidligere assistenttrener for Irak, Otto Ulseth.
Tvangssparking av sementballer
Historien til laget fra Midtøsten er av det mørke og brutale slaget. Seint på 90-tallet led de under kontrollen av Saddam Husseins sønn, Uday Hussein.
Han straffet spillere som presterte dårlig med fengselsstraff, bad i kloakken og tvangssparking av fotballer laget av sement.
Ulseth forteller til Dagbladet at de hadde med seg en keepertrener som hadde spilt for det irakiske landslaget lenge, også under Saddam-regimet.
- Han hadde sittet til sammen 55 dager på glattcelle som resultat av et tap i en fotballkamp.
For selv om verken Saudi-Arabia eller Irak er for fotballgiganter å regne, så var det ikke bare forferdelighetene i landet som talte imot at Irak skulle vinne.
Saudi-Arabia hadde vært finalister i fem av de seks foregående utgavene av mesterskapet, og vunnet tre av finalene. Deres nabo i nord og motstander denne julikvelden, Irak, hadde aldri kommet seg til finalen.
Løvene brølte
Men treneren Jorvan Vieira, som ble ansatt bare to måneder før nasjonen skulle delta i mesterskapet, visste råd. Han forhandlet fram kontrakter hvor spillerne skulle få en bonus hvis de vant Asiamesterskapet.
- Det var det første steget mot min suksess med Irak, fortalte han til Gulf News i forbindelse med 10 års jubileet.
Og etter at land som Australia ble slått i gruppespillet, Vietnam beseiret i kvartfinalen og Sør-Koreas skalp ble tatt i semifinalen. Var de klare for å møte Saudi-Arabia.
Der viste grepene til trener Vieira seg verdifulle. Med en heading fra Hawar Mulla Mohammed i det 73. spilleminutt, sikret Irak seg seieren.
En bragd som ikke bare sikret dem trofeet og beviset på at de var Asias beste lag, men også et pusterom og noe å glede seg over for en nasjon fylt av frykt, sorg og fortvilelse.
Nye «Drillos»
Like etter Iraks bragd, takket Egil Drillo Olsen ja til tilbudet om å trene det irakiske landslaget. Han skrev en treårskontrakt og fikk med seg tidligere trener og journalist, Otto Ulseth.
- Det var helt fenomenalt, på alle mulig måter. Det var mye som vi ikke var vant til, men vi bestemte oss for å være litt naive i forhold til blant annet kultur og politikk, forteller Ulseth.
Sammen skulle de bygge videre på et irakisk lag i framgang og om mulig gjenskape den magien som det norske landslaget fikk oppleve under Drillo. Det klarte de dessverre ikke og etter fem måneder var det slutt.
På spørsmålet om hva som er det beste minnet fra tiden i Irak, svarer Ulseth:
- Helheten, møtet med disse irakiske ungdommene, trivelige unge folk. Det sterkeste var med møte med de unge som kom inn etter mesterskapet, som enda bodde og spilte i Irak, det var sterke saker.