Tunisia, det landet hvor «den arabiske våren» begynte i 2011 og det eneste landet hvor det endte med et folkestyre, har igjen vist veien framover mot frihet for folket i den arabiske verden. Grunnloven av 2014 slår fast at «kvinner og menn har like rettigheter og plikter». Den ble vedtatt etter «Jasmin-revolusjonen» i 2011 og pålegger Staten å verne kvinner mot mishandling. Men Tunisia fortsetter å være et gammeldags og patriarkalsk samfunn, sier juristen og kvinnesaksforkjemperen Sanabena Ben Achour, til den spanske avisa El País. Hun var med på å utarbeide det første utkastet til den nye loven.
Vold mot kvinner, seksuell trakassering og diskriminering er utbredt. Mer enn halvparten av kvinnene sier de har opplevd fysisk vold, i de fleste tilfellene fra en mann i familien eller fra ektemannen, viser en offentlig undersøkelse fra 2010. Rundt 90 prosent av kvinnene sier de har opplevd seksuell trakassering på offentlig sted. Folk må bevisstgjøres, kvinnene må kjenne sine rettigheter og menn må lære seg hvor grensene går.
Den nye loven har krevd tre års forhandlinger mellom regjering, politiske partier og frivillige organisasjoner. Men onsdag kveld ble den enstemmig vedtatt av Forsamlinga av Folkets Representanter. Samtlige 147 som var til stede, av i alt 217, stemte for loven. Det gjelder også det moderate islamistpartiet Ennahda, som er det største i salen med 69 seter.
Kommentar
Et av de store framstegene er å avskaffe den illgjetne og forhatte paragraf 227 B i Straffeloven, kalt «Skammens paragraf» av kvinnebevegelsen, som fritar en mann for straff etter voldtekt av ei mindreårig jente dersom han gifter seg med henne.
Det punktet som vakte lengst ordskifte i salen var å fastsette den seksuelle lavalderen. Den ble til slutt hevet fra 13 til 18 år. Straffen for å ha kjønnslig omgang med noen under 16 år skal nå være opptil 20 års fengsel eller i grove tilfeller livsvarig. Hvis den mindreårige er mellom 16 og 18 år er straffen fem års fengsel.
Men loven endrer mye mer.
Seksuell trakassering, som er svært utbredt, blir straffbart, både fysisk og muntlig, og kan gi bøter på rundt 3 000 norske kroner, noe som er mange penger i Tunisia.
Loven forbyr politifolk å nekte å ta imot en anmeldelse for overgrep. I tilfeller hvor offeret trekker tilbake en anmeldelse, fordi hun er blitt overtalt eller truet til det, noe som ofte skjer, skal påtalemakta likevel fortsette å etterforske. Staten er pålagt å yte juridisk og psykologisk hjelp til ofre. Staten er pålagt å bekjempe familievold og ved tilfeller av kvinnemishandling sørge for et trygt oppholdssted for offeret. Men hittil finnes det bare to krisesentre i landet, og begge ligger i hovedstaden Tunis.
Menneskerettigheter og likestilling mellom kjønnene skal inn i skolepensum for å spre bevisstgjøring om hva slags rettigheter borgerne har i det unge demokratiet og for å bekjempe gamle fordommer. Staten er også pålagt å gi opplæring til sine ansatte, fra leger til politifolk, om den nye loven.
Med loven i hånd kan man anmelde en arbeidsgiver som lønner likt arbeid ulikt etter kjønn.
- Vi er veldig fornøyde. Å ha en lov som straffer alle slags overgrep, også politiske, økonomiske og psykologiske, er en enorm framgang, sier Monia Ben Jamai, lederen for Association Tunisienne de Femmes Démocrates, landets historiske kvinnebevegelse.
- Det er et veldig gripende øyeblikk, og vi er stolte av Tunisia. Vi har klart å samle oss om et historisk prosjekt, uttalte Naziha Laabidi, som er minister for kvinner, familie og barn, da loven var vedtatt.
Med dette er ikke lenger familievold et privat anliggende. Det er nå et anliggende for offentlige myndigheter.
Tunisia har en historie hvor landet har vært i forkant når det gjelder kvinners rettigheter. Etter 1956, da landet ble uavhengig fra Frankrike, innførte president Habib Bourguiba en lov om familien som var inspirert av fransk lov og ga kvinnene vide rettigheter sett i forhold til samtida og andre arabiske land. Men mange gamle skikker og uvaner har vart ved. Og «Skammens paragraf» har stått ved lag.
Med denne nye loven går Tunisia igjen foran i den arabiske og i den muslimske verden, som landet gjorde det under «den arabiske våren». Tunisia er det eneste av de landene som opplevde et folkelig opprør som lyktes med å innføre et folkestyre og styre unna borgerkrig og kontrarevolusjon. Nå har landet lykkes med en vidtrekkende lov om kvinners rettigheter. Tunisia klarer å forene demokrati, kvinnefrigjøring og islam.
Kommentar