- Så det er derfor du ville ha det, spøker Hollywood-regissøren Oliver Stone.
Russlands president, Vladimir Putin, har nettopp vist ham et bilde. Det er av Putins avdøde far, en veteran fra den sovjetiske marinen og på et tidspunkt stasjonert i Sevastopol. På Krim-halvøya.
Scenen i Stones omdiskuterte dokumentarserie «The Putin Interviews» kunne fort blitt flau. Putins reaksjon gjør den i stedet avslørende.
For presidenten ler, om enn litt halvhjertet, og smiler – nesten sjenert. Putin lar spøken henge litt i lufta før han etter hvert avfeier den som nettopp det: en spøk. Nesten.
Superspion
Som politiker har Vladimir Putin alltid vært populær i Russland. Etter annekteringen av Krim-halvøya, fikk han enda større oppslutning i folket.
I tillegg til å bli gitt æren for å ha løftet Russland ut av økonomiske ruiner etter Sovjetunionens fall, har han gjenreist en følelse av stolthet i det russiske folk. Og stormaktsambisjonene fra Sovjetunionen.
Men det var ikke politiker Vladimir Putin skulle bli, det var superspion.
Dagbladet Pluss
Oppsøkte KGB
I 1965, 20 år etter at andre verdenskrig tok slutt, kom spionboka «Sverdet og skjoldet». I boka var den sovjetiske majoren Aleksandr Belov bak fiendenes linjer, i Nazi-Tyskland, under dekke av å være tysk soldat.
Tre år seinere kom det en filmatisering av boka, som var over fem timer lang. Boka og filmen trollbandt Putin. «Det var vitterlig ikke Tolstoj. For en påvirkelig tenåringsgutt var det mye, mye bedre», skriver Steven Lee Myers, tidligere Russland-korrespondent for New York Times, i boka «The New Tsar».
Det var dette Putin også ville. Med ungdommelig pågangsmot oppsøkte han «Det store huset» i Leningrad, KGBs kontorer, og meldte seg frivillig. En offiser underholdt unge Putins forespørsel, men måtte skuffe ham: du oppsøker ikke KGB – KGB finner deg.
Putin fikk imidlertid et tips av offiseren: studér jus, da er du lettere å finne.
Stasjonert i Dresden
Og det var akkurat det Putin gjorde, mot sin mors og fars råd. De mente nemlig at unge Putin, en trøbbelmaker i sin tidlige ungdom, passet bedre på en teknisk skole framfor et universitet.
I 1975 ble han imidlertid uteksaminert fra universitetet i St. Petersburg. Samme år fant KGB ham og begynte å lære ham opp.
Etter ti år i KGB ble drømmen til unge Vladimir endelig til virkelighet. Nesten. Han ble stasjonert i Dresden, i Øst-Tyskland, under dekke av å være oversetter. Etter å ha studert tysk i sin ungdom, snakker Putin språket flytende.
Han var ikke bak fiendenes linjer, men han var ikke langt unna.
Først tar vi Stasi
- Han er rasjonell, ikke nødvendigvis snill, men slu, sier NUPI-seniorforsker og Russland-ekspert om Vladimir Putin som person.
Det er få hendelser som eksemplifiserer de egenskapene ved Putin, som én hendelse i Dresden 5. desember 1989. Det østtyske systemet var på randen av kollaps. Denne kvelden viste tusenvis av østtyskere åpenlyst sin forakt for de en gang fryktede institusjonene i landet, deriblant Stasi – det hemmelige politiet.
Hundrevis – om ikke et tusentall av demonstranter – samlet seg utenfor Stasis hovedkvarter denne kvelden. Så tok de seg inn. Mot alle odds gikk det fredelig for seg.
Fra KBG-villaen kunne de forskrekkede sovjeterne – deriblant Putin – se sine ideologiske frender overgi seg folkets vilje. Da Stasi-hovedkvarteret var tatt, satte deler av folkemengden kursen mot KGBs hovedkvarter, ifølge boka «The New Tsar».
Putin ringte Moskva og ba om forsterkninger. Moskva var tyst. Inne i KGB-huset var de fire personer. Utenfor sto det et par dusin unge menn. Skulle de velte KGB på samme natt som Stasi?
Ut av huset kom det en kort mann. Han gikk raskt bort til folkemengden utenfor portene. Stemmen var bestemt, men rolig.
«Dette huset er strengt bevoktet. Mine soldater har våpen, og jeg har gitt dem ordre om å åpne ild hvis noen tar seg inn på området», sa Putin, ifølge «The New Tsar».
Så snudde Putin på hælen, og gikk inn i bygget igjen. Og folkemengden snudde de også.
Kommentar
KGB-tenkning
Ér det en ting nordmenn bør kjenne til for å forstå Putin bedre, er det hans KGB-bakgrunn, mener seniorforsker Tor Bukkvoll ved FFI.
- KGB dyrket fram oppfatningen om at andre land vil benytte enhver anledning til å svekke Russland, hvis de kan, sier Bukkvoll.
Det virker å prege Putins syn på verden.
NATOs ekspansjon og tilstedeværelse i post-sovjetiske områder, er i bunn og grunn militære trusler som når som helst kan gå inn i Russland. Derfor behandler også Russland NATOs tilstedeværelse – som NATO hevder kun er forebyggende – som en trussel. Og svarer.
- Som KGB-offiser ble Putin trent opp til å være taktisk, men ikke nødvendigvis strategisk. Det jeg mener da er at han er flink til å manøvrere i situasjoner, reagere på ting som skjer, og det kjapt. Men han er ikke nødvendigvis spesielt flink til å tenke langsiktig om landets beste, sier Bukkvoll, og understreker selv at det er uenighet omkring dette i Russland-miljøer.
Denne analysen av Putins person, danner grunnlaget for hvordan Bukkvoll mener Putins utenrikspolitikk er.
- Den virker å være opptatt av nuet, og den er til dels reaktiv. Det er ikke klarlagt i særlig detalj hva Russland ønsker seg av den framtidige verdensordenen. Hadde Russland og Putin vært klarere om dette, kunne det ha tjent andre lands forståelse av Russland.