(Dagbladet): Torsdag utelot UNESCO verdens største korallrev fra FN-organisasjonens liste over truede verdensarvsteder. Avgjørelsen kommer på tross av at forskning viser at korallrevet sakte, men sikkert, dør.
Nesten 30 prosent av korallene på Great Barrier Reef har dødd av varme. For andre år på rad har revet blitt rammet av korallbleking.
Likevel jubler Australias regjering.
- Dette er en stor seier for Australia, sier landets miljø- og energiminister Josh Frydenberg, ifølge Reuters.
Fornøyd med egen plan
Ministeren er svært fornøyd med landets nye plan for å ivareta revet.
Han peker på at flere tiltak allerede er iverksatt.
Blant disse er bedring av vannkvalitet, forurensningsbegrensende tiltak innen landbruket og bekjempelse av skadelige sjøstjerner.
Frydenberg sier også at regjeringen tar «alle mulige tiltak for å sikre at dette store underverket forblir levedyktig og sunt for fremtidige generasjoner», ifølge Reuters.
Mener UNESCO bommer
Det er ikke nok, ifølge marinbiolog Jan Helge Fosså tilknyttet Havforskningsinstituttet.
Han påpeker at korallrevet ikke bare er truet av lokale prosesser, og synes UNESCO’s avgjørelse er underlig.
- Der er kjempefint at Australia har en plan, men det største enkeltproblemet er ikke lokal forurensning, men økte havtemperaturer som følge av global oppvarming, sier Fosså til Dagbladet.
Advarer mot økte temperaturer
Marinbiologen beskriver en trend der høye vanntemperaturer har kommet stadig oftere i havområdet rundt revet. Det truer de symbiontiske algene som har gitt korallene farge.
Samtidig har havet blitt surere, noe som rammer flere korallarter med kalkskjelett.
- Derfor vil forvaltningsplanen til Australia bare i en viss grad monne. Man kan ikke bare tro at lokalt arbeid skal redde revet. Man må gjøre noe med verdens CO2-utslipp, sier Fosså om utviklingen.
Avhengig av klart vann
Fosså mener at hele verden må bidra om trenden skal snu.
Dette gjelder også Australia som selv er en stor eksportør av kull. Å slutte med sistnevnte eksport, er vel så viktig som lokal vannrensing, ifølge Fosså.
Forskeren understreker at også det sistnevnte er nødvendig.
Dette etter flere tiår der forurensning fra det australske fastlandet har bidratt til mindre klare farvann rundt Great Barrier Reef.
- Koraller er avhengig av krystallklart vann for å gjennomføre fotosyntese. Når denne evnen svekkes, svekkes også korallene. Det gjør det enda mer sårbart for følgene av global oppvarming, sier Fosså.
- Vil korallrevet forsvinne til slutt?
- Det alltid vil være noen korallarter som vil overleve – men utfallet vil bli at flere vil dø, og at antallet dermed går ned. Hvor omfattende dette blir, kommer an på hvor sterke faktorene med global oppvarming og forurensning blir i framtida, men det ser slettes ikke bra ut, mener marinbiolog Jan Helge Fosså til Dagbladet.
Debatt