«»«»
Mens Frankrikes «økologisk skifte»-minister Nicolas Hulot vil stoppe ny oljeleting, går olje- og energiminister Terje Søviknes stikk motsatt vei.
Nylig utlyste Søviknes hele 93 blokker i Barentshavet i den 24. konsesjonsrunden – som er ny rekord.
Bellona-leder Frederic Hauge er ikke i tvil om hvem av de to som er på parti med framtida.
- På Trumps side
- Vi i Norge må stille oss spørsmålet om hvem vi har lyst til å være. Selv oljeprovinsen i Canada lar nå betydelige oljereserver bli liggende i bakken på grunn av klima og Parisavtalen , sier Frederic Hauge.
Å fortsette slik regjeringen legger opp til, og pumpe opp olje i et høyt tempo, mener han er det motsatte av framtidsrettet.
- Da er vi på en måte på Trumps side. Jeg mener at Norge da undergraver Parisavtalen, sier Hauge.
Da har han mer sans for den franske beslutningen om å stoppe all oljeleting.
- Nå er vel Frankrikes produksjon 16000 fat olje om dagen, så det er ikke noen stor oljenasjon, men vi ser også at franske selskaper som Total har vært veldig tilbakeholdne overfor oljeleting i nordområdene, sier Bellona-sjefen.
- Har sporet av
Han smeller til mot olje- og energiministeren:
- Søviknes nekter å innse hvor alvorlig klimautfordringene er, for da hadde han vært enig i at noen av de dyreste oljeressursene, i noen av de mest marineproduktive områdene i verden som er svært sårbare er de første som burde bli værende, sier Frederic Hauge.
Det tar Søviknes med ei stor klype salt.
At Frankrikes «økologisk skifte»-minister har gått offentlig ut med at han vil stoppe framtidig oljeleting – etter samtaler med blant annet miljøforkjemper og tidligere amerikansk guvernør Arnold Schwarzenegger- har heller ikke fått ham til å skifte mening.
Søviknes høres nesten oppgitt ut da han ringer Dagbladet for å svare på kritikken.
- Den norske debatten har sporet helt av, sier han, og viser til en rapport fra Det internasjonale energibyrået IEA.
- Den sier at i et scenario der vi skal når Parisavtalens mål, kan vi fortsatt ha 40 prosent olje og gass i verdens energimiks i 2040. Det betyr at vi skal ha et forbruk på cirka 70 millioner fat i 2040, mens det i dag er 96 millioner fat [per dag]. Det går ned, men 70 millioner er fortsatt mye, sier Søviknes.
- Stort behov
Han oppfordrer Frederic Hauge til å lese denne rapporten.
- Men hvorfor skal Norge fortsette å produsere, mens andre må kutte?
- Det er ikke slik at andre må kutte, og det er et stort behov i verdensmarkedet, sier Søviknes, som mener lave CO₂-utslipp er et godt argument for at produksjonen skal skje i Norge.
- Det vil poppe opp andre steder hvis ikke vi produserer.
- Men likevel er dette sårbare områder?
- Det er ikke stor forskjell på Barentshavet kontra forholdene i Norskehavet, sier Søviknes og sier at Norge nå har hatt 50 år med oljeproduksjon uten utslipp som har nådd land.
«Enormt stemningsskifte»
Ifølge Frederic Hauge har utlysingen av de 93 blokkene i Barentshavet og tildelingen av 40 blokker i den 23. konsesjonsrunden vakt betydelig oppsikt i Europa, England og USA.
Han mener det er snakk om et tydelig trendskifte og et «enormt stemningsskifte internasjonalt».
- Dette er en konsekvens av Parisavtalen, og at resten av verden nå trapper opp klimakampen som et svar til Trumps klimafornekting, sier Frederic Hauge.
Men å få Søviknes med på dette trendskiftet, kan han bare glemme.
- Det er ingen grunn til å slå beina under den viktigste energien vi har, og overlate produksjonen til andre nasjoner, sier olje- og energiminister Terje Søviknes til Dagbladet.
Statoil vil lete
Også Statoil holder en knapp på olje og gass.
- Vi er på ingen måte enig i det Hauge sammenlikner med her i forhold til Trump, sier pressetalsmann Morten Eek i den delvis statseide norske oljegiganten.
Han sier at Statoil støtter Parisavtalen, og tar et aktivt ansvar.
- Statoil mener det er viktig å lete etter og finne de olje- og gassressursene som er mest karboneffektive. Norsk sokkel har halvparten av de CO₂-utslippene vi ser fra internasjonal produksjon. Da er det viktig at disse ressursene blir funnet og utviklet, sier Eek til Dagbladet.