Er uttrykket «svenske tilstander» helt uten relevans for det svenske samfunnet, og dessuten noe innvandringskritikere har funnet på bare for snakke Sverige ned og å begrense innvandringa?
Forfatter og tidligere justisminister Anne Holt har nylig skrevet et innlegg i Dagens Nyheter der disse påstandene framkommer. Dessverre er teksten preget av feil, forvregninger, misforståelser og mangel på tidsperspektiv.
La meg begynne med uttrykket «svenske tilstander». Anne Holt oversetter det med «det svenske tilståndet». Med andre ord «den svenske tilstanden». At den svenske tilstanden slett ikke er ille, har hun selvfølgelig rett i. Økonomien går godt.
Svenske tilstander er imidlertid noe helt annet. Det handler om enkelte utviklingstrekk som er svært bekymringsverdige. La meg starte med noe som har fått altfor liten oppmerksomhet: seksuelle overgrep mot kvinner.
Antallet kvinner som melder at de er rammet av seksuelle overgrep, er doblet på bare tre år. Og eksempler på dette fikk vi nylig gjennom voldtektene på Västerås Cityfestival, Håkan Hellström konsert, og Bråvallafestivalen. Unge kvinner ute for å ha det hyggelig på konsert ender opp med traumer for livet.
Svaret på slike overgrep er at kvinner tilpasser seg og får sin bevegelsesfrihet begrensa. Eller at konserter avlyses. Det svenske samfunnet endres grunnleggende, en tilpasser seg realitetene. Resultatet kan bli at antallet overgrep går ned, og Anne Holt triumferende kan si: Se det er ikke så ille som folk skal ha det til; det går seg til.
Den andre feilen Holt gjør, er at hun sammenligner dagens flyktningstrømmer med 90-tallets interne, europeiske flyktningestrømmer for å fortelle hvor godt det skal gå. Bosnierne «är i dag suveräna segrare i integrationen», skriver Holt i innlegget. Hvilket er helt riktig. Men de som i dag flykter til Sverige, er afrikanere og asiater. Med et helt annet utdanningsnivå og kulturell bakgrunn. Etter ni år i Sverige har kun halvparten av dagens flyktninger kommet i jobb.
Sverige er ett av verdens beste land å bo i når det gjelder likhet og velferd, skriver Holt. Hvilket på mange måter er riktig. Men det hun ikke forholder seg til, er at det er i ferd med å skje en dramatisk endring. På grunn av innvandring har Sverige gjennom flere år vært ett av de landene i den rike verden der forskjellene øker mest.
Følger Holt i det hele tatt med på hva som skjer i Sverige, eller lirer hun bare av seg noen fraser for å gjøre seg populær i enkelte kretser? er et spørsmål en kan stille seg. Har hun for eksempel lest nasjonaløkonomen Tino Sanandajis bok «Massutmaning»? En grundig og faktabasert bok som beskriver i detalj hvor galt det har gått og er i ferd med å gå.
La meg – for å illustrere ett av Sanandajis poenger – til slutt referere noe av det han har skrevet og som forteller noe om hvor løgnaktig og desinformerende debatten om innvandring har vært i Sverige (og som Holt bygger opp om). I 2014 meldte avisa Dagens Nyheter i Sverige at Sandviken kommune tjener over en halv milliard kroner på innvandring. I dag vet vi fasiten: kommunen kommer i år til å gå med 52 millioner kroner i underskudd. På grunn av innvandring.