(Dagbladet): - Det finnes minst ni helnorske haier, forteller marinbiolog Fredrik Myhre, som er leder av organisasjonen Hjelp Havets Haier (HHH) til Dagbladet.
Han mener ingen av artene er farlige for mennesker.
-Tvert imot, sier Myhre.
- Det er mennesker som er farlige for haien.
Han utdyper:
Vis mer
- Det eneste som er virkelig farlig med hai at de forsvinner fra verdenshavene i et vanvittig høyt tempo. Den mest truede dyregruppa i havet er haien. Av verdens rundt 500 haiarter er en fjerdedel direkte utrydningstruet i dag. Vi mennesker fisker 100 millioner hai hvert år. Det er hele tre per sekund, 365 dager i året. Dette høye antallet klarer dessverre ikke haiene å erstatte, sier Myhre.
Pigghå
Forrige uke, utenfor Reve på Jærkysten, dykket han med en av de haiartene som anses som vanligst i Norge; Pigghå.
- Det er ganske fantastisk å kunne dykke med mange hundre hai samtidig i norsk farvann, sier marinbiologen, som har en mastergrad i fiskebiologi fra Universitetet i Bergen.
Vis mer
Pigghå forekommer langs hele Norskekysten, men er vanligst i Sør-Norge og nordover til Trøndelagskysten. Den anses likevel som sterkt utrydningstruet på grunn av et tidligere overfiske. Vi trenger derfor nå en egen forvaltningsplan for pigghå som skal bygge opp igjen bestanden, sier Myhre.
Pigghå finnes på relativt grunt vann, men forekommer også ute på de større kontinentalhyllene ned til dybder på 600 meter. Den svømmer i store stimer et par ganger i året. En stor stim kan faktisk ha nesten 20 000 pigghå, forteller Myhre.
Pigghåen jakter gjerne på sild, torskefisker og akkar som haien liker godt å spise. De største hunnene kan nå en kroppslengde på rundt 160 cm og totalvekt på rundt 9 kg. Hannene blir litt mindre.
Brugde
Brugda kan bli over 11 meter lang, og er verdens nest største haiart, kun slått av hvalhaien, sier Myhre.
I Norge ble det seinest observert brugde i fjor, forteller han.
Vis mer
- Den ble faktisk tatt med garn i Bunnefjorden innerst i Oslofjorden den 22. desember.
Brugda finnes i i nesten alle verdens hav, fra polare områder til tropiske farvann. I Norge er den å finne langs hele Norskekysten, ifølge Myhre.
- Brugda svømmer gjerne i overflaten hvor den spiser plankton. Planktonet filtrerer brugda med de store gjellegitterstavene sine som sitter i gjelleområdet på haien, sier han.
Håbrann
Det er aldri blitt observert hvithai i Norge, ifølge Myhre, men det er flere ganger likevel blitt meldt om at folk har sett kanskje den mest kjente og beryktede haiarten.
Vis mer
- Hver gang noen mener å ha sett en hvithai i Norge, har det vist seg å være enten en håbrann – som likner veldig, men ikke blir like stor – eller en ryggfinne av en brugde, sier Myhre.
Håbrannen befinner seg ifølge ham langs hele Norskekysten, men hovedsakelig i Norskehavet og Nordsjøen.
- Haiarten er en av våre farvanns største og store hunner kan nå en lengde av 3 meter, mens vekta kan bli over 200 kilo, sier Myhre.
Av de ni typiske haiartene som finnes langs Norskekysten, er håbrannen hans favoritt.
- Hvorfor det?
- Den er ganske mystisk; det er mye vi ikke vet om den, og den vandrer over store avstander. Også er den en av de største rovfiskene som finnes i norsk farvann. Det er dessuten en hai, som i likhet med hvithaien, har et eget varmeorgan i kroppen, som gjør at den kan bevege seg svært raskt når den jakter på maten sin, sier Myhre.
Vis mer
Gråhai
Gråhai finnes i tempererte hav verden over, også i Middelhavet. I Norge er den å finne langs hele Norskekysten, men hyppigst på Vestlandet.
- Denne haiarten er en aktiv, og sterk svømmer som kan tilbakelegge store avstander. Også denne arten kan danne små stimer, sier Myhre.
- Gråhaien oppholder seg både langs bunnen og i de frie vannmasser. På menyen har arten torskefisk – spesielt hvitting -, krepsdyr, pigghuder og blekksprut, forteller Myhre.
Svarthå
Svarthåen utbredelse er helt fra er observert Nordøst-Atlanteren til kysten av Vest-Afrika. Den finnes i tillegg i Middelhavet.
- Svarthåen er den minste haiarten i norske farvann med sin opptil 60 cm lange kropp. Den ar et karakteristisk utseende: kroppsfargen er mørk, nesten svart, og huden kan kjennes ut som fløyel. Svarthåen kan også produsere sitt eget lys i havdypet, med lysorganer på kroppen.
- Svarthåen finnes som regel på mellom 70 og 2000 meters dyp, hvor den livnærer seg av lysprikkfisk, kolmule, blekksprut og krepsdyr, forteller Myhre.
Vis mer
Småflekket rødhai
– Småflekket rødhai er en av to haier i rødhaifamilien som finnes i våre farvann. Den er vanlig i Nordøst-Atlanteren ned til kysten av Vest-Afrika, men finnes også i Middelhavet.
- Kroppslengden blir sjelden over 100 cm og vekta er opptil 2 kg. Som navnet antyder er denne haien dekket av små, mørke flekker da hovedsakelig på ryggsiden, sier Myhre.
Den småflekkede rødhaien kan påtreffes både på grunt vann og ned til 110 meters dybde.
Håhjel
Hågjelen er hovedsakelig en bunnfisk som livnærer seg av det den måtte finne på relativt dypt vann, da vanlig dybde for denne haien er 150–1000 meter, ifølge marinbiologen.
- Føden består gjerne av krill, rekebarn, dypvannsreker, blekksprut, vassild og øyepål.
- Her til landet er den vanligst i Sør-Norge. Den finnes ellers fra Nordøst-Atlanteren ned til Vest-Afrika, samt Middelhavet.
Vis mer
Håkjerring
– Denne haiarten har utbredelse i den nordlige Atlanterhavet og nordlige polare farvann. Den er å finne langs hele norskekysten, med unntak av Oslofjorden, ifølge Myhre. Det fantes faktisk en egen håkjerringbestand i Bunnefjorden også fram til 1960-tallet, men haiene i dypet her tålte mest sannsynlig ikke all forurensingen som skjedde lokalt i denne tidsperioden.
Håkjerringa er norskekystens nest største haiart (etter brugda) og kan nå en maksimallengde over 7 meter.
– Arten er utpreget arktisk og trives best i farvann med temperaturer mellom 0–7 °C. Håkjerringa er hovedsakelig en bunnfisk som lever på dybder fra 200–600 meter, men i nordområdene er haien også vanlig i overflaten, sier Myhre.
– Ikke farlige
- Er det noen fare for at disse ni haiartene kan angripe mennesker?
– Nei, ingen av dem vil det. Det eneste man bør være oppmerksom på er at Pigghåen har to pigger med giftkjertler i. Disse bør man ikke stikke seg på, for det kan resultere i litt hissige sår og i verste fall blodforgiftning, sier Myhre.
Han forteller at det i tillegg til de«ni helnorske haiartene», finnes mange eksempler på at enkelte andre haiarter har vært på norgesbesøk.
- De mer sjeldne er gjester som blåhai, bramblehai, havengel, revehai, kortfinnet makrellhai, storflekket rødhai og oxynotus centrina.
