John Færseth kommer i Dagbladet Meninger 21. juni med synspunkter på kandidater på Alliansens lister. Spesielt blir 2 kandidat på Alliansens liste i Møre og Romsdal utsatt for anklager. Jeg har nå fått undersøkt med kandidaten som selv mener anklagene er feilaktige og tatt ut av sammenheng.
Jeg går ikke inn i sakens innhold. Som saksopplysning kan det likevel være relevant å nevne at jeg aldri har truffet vedkommende og heller aldri snakket med vedkommende. Mine undersøkelser av kandidatens skriverier har vel dog bragt for dagen at denne kandidaten nok er betydelig mer fargerik enn hva jeg var klar over.
Kandidaten ble foreslått i den åpne nominasjonsprosess jeg satte opp i vinter. Han ble foreslått som en som ønsker å gjenopprette grunnloven tilbake til den opprinnelige intensjonen fra 1814. Det mener jeg er en interessant tanke som fortjener å diskuteres, og satte han derfor opp.
Jeg har alene bestemt hvem som skal stå på listene, heldigvis. Fordelen med dette er at ansvaret for listene også da havner på meg. Alliansen ble som kjent satt opp på rekordtid i vinter. Det er ingen tvil om at jeg gleder meg til neste gang, om fire år, når listene skal settes opp igjen med bedre tid.
Da jeg satte opp listene på bare noen uker i vinter var det mange dusin lister og flere hundre navn som figurerte. Jeg har grundig gått igjennom Alliansens toppkandidater med reell mulighet til plass på Stortinget. Men, det må sies at lenger ned på listene (noen kaller det listefyll, et ord jeg ikke liker) er det flere kandidater jeg ikke har fått gått like grundig gjennom.
Dessverre er det blitt slik at Fremskrittspartiet er spist opp av ambisjoner om makt og prestisje og ikke lenger avler frem fargerike typer. Ei heller i SV (gi oss en ny Hanna Kvannmo!). Høyre, KrF og Venstre har heller ikke fargerike folk og AP har kun broilere. Nå er det nå en gang slik at formålet med Alliansen er å få frem stemmer og debatter som ellers holdes tilbake. Alliansen er et parti, et prosjekt for å endre den politiske debatten i Norge, noe jeg mener er helt nødvendig for å finne nye og bedre løsninger på de problemene vi står ovenfor. Politikerne på Stortinget et bundet av partiprogrammer, partipisk, internasjonale avtaler og mye annet vi ikke engang er klar over.
Spesielt er det temaer som masseinnvandring og Islam som nå er så vanskelige og stigmatiserende at vi må ty til fargerike enkeltpersoner for å overhode få frem synspunkter utenfor den snevre politisk korrekte meningskorridoren. Slik jeg ser det MÅ vi nå få frem alternative synspunkter og alternative løsninger på presserende problem, og derfor MÅ vi nå finne måter å slippe til alternative stemmer. Partiet Alliansen er i bunn og grunn mitt bidrag for å få dette til.
Derfor har Alliansen ikke partiprogram, og heller ikke partipisk. I Alliansen fristiller vi våre kandidater for å gi den enkelte full frihet til å si ting slik de mener det bør sies. Vi hefter ikke ved hverandre; vi går ikke god for hverandre og vi kritiserer helst ikke hverandre. Det er viktig at vi respekterer hverandres fristilling. Jeg er derfor ytterst uvillig til å kritisere noen av Alliansens kandidater.
Det jeg vil anbefale er at folk kan sjekke selv hva Alliansens toppkandidater står for på stemalliansen.no, og gjøre seg opp egen mening om våre kandidater.
Det jeg kan si er at Alliansen stiller med annerledes og tildels fargerike kandidater, også blant toppkandidatene, slik skal det være. Det er meningen.
Noen av Alliansens kandidater lenger nede på listene, “listefyllet”, er til dels svært fargerike. Og, noen av kandidatene nede på listen kan nok vise seg å være litt vel fargerike.