I GÅR hadde Tysklands store nasjonale TV-kanal ZDF en lang frokosthygge med Alexander Kristoffs lag Katusha Alpecin. Det er bemerkelsesveridig for en TV-kanal som i årevis boikottet sykkelsporten på grunn av all dopingen.
Denne vennlige morgenpraten om sykkel reflekterer da også en sport i fin endring. Sykkelsport er igjen kulturelt godtatt i mektige Tyskland, og årets Tour de France starter i Düsseldorf.
Dessverre rammer denne endringen indirekte Kristoff. Det er ironisk siden nordmannen med sin kunnskapsrike, treningsbaserte utvikling og stødige toppresultater er blitt en frontfigur for en ren sykkelsport.
Men først og fremst er dette butikk.
DET var ikke Alexander som var gjest på ZDF; derimot lagets sterke tysker Tony Martin, den regjerende verdensmesteren i tempo.
Kosepraten dreide seg heller ikke om det sportslige dramaet som spilles rundt Katushas norske stjerne der Kristoff bare uker før årets hovedmål Tour de France plutselig er blitt fratatt sin nærmeste støtte, den danske veteranen Michael Mørkøv som var kjøpt inn av Katusha før 2016-sesongen bare for å hjelpe den norske spurteren fram til nye etappeseiere.
Men nå er dramaet langt på vei ferdigspilt, og opprører mest oss.
Katusha-eierne derimot søker mest hygge.
FOR Alexander Kristoff er ganske uforskyldt blitt en brikke i et langt større spill enn selv et par etappeseire i Tour de France. Det engang så erkerussiske Katusha finansiert av Gazprom og flere av de største nasjonale forretningene, skal omstruktureres fra russisk sportsnasjonalisme til tysk hygge. Da styrer markedsvurderingene til shampofabrikanten Alpecin.
Familiebedriften Alpecin fra tyske Bielefeld kom inn som hovedsponsor i Katusha i fjor høst, og passet de daværende eiernes ønske om å internasjonalisere sykkellaget. Alpecin er et globalt merke for hårprodukter, og har i likhet med flere tyske firmaer søkt tilbake til sykkelsporten fordi de tror den er i ferd med å riste av seg dopingspøkelset.
Den satsingen betyr ny tenkning om frontfigurer, og her er det slett ikke Alexanders hårmanke som er problemet.
Bare at han har stor lønn og ikke er tysk.
MED en garantert inntekt på mellom 15 og 20 millioner tilhører Alexander Kristoff lønnsadelen i sporten. Det nivået baserte seg på den lange seiersrekken i 2015. Seinere har formen rent fysisk holdt samme høye nivå, men uttellingen er av ulike grunner ikke blitt like formidabel.
For en svært godt betalt rytter på utgående kontrakt, er det i seg selv en utfordring. Men egentlig er nok Katusha Alpecins strategiske valg viktigere enn selve lønnslippen.
DET er bakgrunnen for at oppfølgingen fra lagledelsen langt fra har vært like hjertelig denne våren. Riktignok kom vrakingen av Kristoffs faste opptrekker som en stor overraskelse på de som følger laget tett, men sett i etterkant gir det en slags mening:
- Alexander Kristoff har allerede internt vært listet som en rytter på vei ut.
Det er her overgangssystemet i syklingen gjør selv en stjerne som ham utsatt. Sporten har ingen tradisjon for kompensasjon til lagene ved salg. I de vanlige lagidrettene ville en utøver i Kristoffs posisjon nå blitt pusset og polert med tanke på nettopp mulige salgsinntekter. Da hadde etappeseire i Tour de France betydd mye, og laget kanskje vært satt opp for å få til en storhandel når overgangsmarkedet åpnes offisielt 1.august.
Uten titalls millioner i overgangssummer mellom lagene bortfaller den muligheten. Det gjør at Kristoff i verste fall ikke får bruke potensialet sitt i Tour de France, men i stedet blir beordret til å hjelpe prioriterte lagkamerater.
EN slik total omveltning av Kristoffs status i laget, vil utvilsomt framstå svært provoserende for en i utgangspunktet frittalende og modig norsk rytter. Men nå gjelder det ikke å svare på en måte som gir laget mulighet til å oppheve kontrakten umiddelbart.
For Alexander Kristoff er den nåværende kontrakten så økonomisk god at det lønner seg er å stå tida ut. Han er tross alt bare 30 år gammel i en sport der de eldste dominerer, og har uansett nok av spennende sesonger igjen.
For dette er ingen personlig sak. Bare en konsekvens av at markedet rår i profesjonell idrett. Dette er altså ingen såpeopera, men bevisst valgt markedsstrategi. Med sponsorer som direkte klubbeiere kan ikke akkurat det komme som noen overraskelse på noen av aktørene.
Slik er det ikke synd på Alexander Kristoff. Det eneste triste er at vi kanskje denne sommeren ikke får se hvor god han egentlig er.
DET er forøvrig dumt nok i seg selv. For om Katusha-lederne av strategiske årsaker vil snakke ham ned, viser rankinglista til det internasjonale sykkelforbundet (UCI) en imponerende stabil norsk rytter:
- . Siden Alexander Kristoff definitivt slo igjennom og ble nummer 8 totalt i 2014, fulgte han opp som nummer 4 i 2015 og 7 i 2016.
Nå er han nummer 10 på verdensrankingen selv uten maks uttelling for to sterke spurter i hovedfeltet i vårens klassikerne.
Da går det nok fortsatt an å markedsføre seg selv.
Men altså ikke ved hjelp av tysk shampo.