bilindustrien

Når de nyvalgte medlemmene i Nasjonalforsamlinga i Frankrike samles til sitt første møte vil en årvåken tilskuer merke en frisk luft, som om man endelig har luftet ut i det ærverdige Palais Bourbon. En masse nye ansikter tar plass i halvsirkelen, de er mye yngre enn vanlig og det er langt flere kvinner blant dem. Dette er godt nytt. Fra før av har det vært full utlufting i Elysée-palasset rundt president Emmanuel Macron. Dette er en del av den fornyelsen av fransk politikk som den unge presidenten og hans bare seksten måneder gamle politiske parti lovte. De politiske institusjonene hadde, som det franske samfunnet, på mange vis stagnert.

Men Macron og hans folkevalgte må nå knytte sterkere bånd til velgerne. Nesten seks av ti velgere stemte ikke søndag. Det er et klart tegn på et demokrati i krise. Macron og hans folk har ikke nådd fram til velgerne utover sine hengivne tilhengere. Presidentens første reform, en lov om etiske regler, åpenhet og habilitet i politikken, tar sikte på å imøtekomme velgernes mistillit.

Macron har fått et klart parlamentarisk flertall, også uten hjelp fra partiet til justisminister François Bayrou, til å gjennomføre sin politikk. Med dette følger et tungt ansvar som han ikke kan fraskrive seg på dommens dag. Men han fikk ikke det enorme flertallet som mange spådde etter første valgomgang. Opposisjonelle stemmer vil høres i salen. Fremst blant dem er de konservative Republikanerne (LR), som ikke gjorde det så ille som de fryktet. Sosialistpartiet (PS) er i ruiner, men de får større gruppe enn Jean-Luc Mélenchon på ytre venstre. På ytre høyre led Nasjonal Front (FN), som i noen tidligere valg har sanket flest stemmer, et klart nederlag, men kom inn. Og så får vi se hva Bayrou og hans gruppe vil bruke stemmene til. Macrons mange politiske nybegynnere får tross alt noen å bryne seg på.

Macron må vise politikkens nytteverdi. Hans tyngste utfordring er økonomien og arbeidslivet. Det er talende nok ofrene for globalisering og arbeidsløse unge som særlig har vist sin misnøye ved å ikke stemme. Økonomi er hans eget fagområde. Macron har tydelig sagt ifra at landet trenger omstillinger, det nytter ikke å stenge grensene og melde seg ut av verden. Landet må øke sin konkurranseevne, satse på ny teknologi og få til det grønne skiftet for å skape nye arbeidsplasser til erstatning for de som uansett vil forsvinne. Det er dette hans to forgjengere ikke har fått til. I arbeidslivet har han den nordiske modellen som forbilde.

Macron er en brennende tilhenger av EU. Han ønsker å gjenreise Frankrike som stor makt i EU og verden. Da kan ikke landet være en kjempe på økonomiske leirføtter.