I tillegg til boka om festtaler jeg fikk av farfar til min konfirmasjon, er Kristin Clemet den jeg oftest lener meg på når det gjelder debatteknikk. Hun har jo tross alt vunnet Fritt Ords pris for «mangeårig innsats for kunnskapsbasert og saklig offentlig debatt», og nyter respekt selv blant velutdannede sosialister. «Å nei, nå sier fornuftige Kristin Clemet noe igjen. Kan ikke heller Per Sandberg åpne munnen», tenker vi.
Meninger
Clemet er faktisk så ledende innenfor offentlig debatt at hun for noen uker siden stod bak det største gjennombruddet i debattforskningen siden oppdagelsen av motargumentet: hun lokaliserte det absolutte lavmål. Eller, det vil si, det var Trond Giske som fant det. 07:47 den 24 april 2017 tvitret Clemet «Nå når @trond_giske et absolutt lavmål på #polkvart». Hun mente videre at Giske, ved å påstå at høyresiden ønsker økte forskjeller, viser «hvor utspekulert politisk kommunikasjon kan være».
Det absolutte lavmål kan sammenlignes med Kelvins absolutte nullpunkt. En temperatur det ikke er mulig å gå under. Men mens 0 grader Kelvin umulig kan nås, kan man altså nå Clemets absolutte lavmål. Om man heter Trond Giske.
For Clemet er det absolutte lavmål altså å tillegge motparten uuttalte motiver. Man kan se for seg en skala der ulike kritikkverdige debattekniske grep rangeres etter alvorlighetsgrad. Overdrivelse, for eksempel, er ikke like ille som klisjeer. Men begge disse er mildere enn ad hominem-argumentet. Lenger nede på skalaen finner vi nedsettende karakteristikker, men enda verre er det å true noen med bank. Eller å sammenligne motkandidaten med selveste Adolf Hitler. Og aller, aller nederst finner vi altså det absolutte lavmål: å tillegge motparten uuttalte motiver.
Spaltist
Dette handler om prinsipper, og Kristin Clemet er prinsippfast. Derfor kritiserer hun like gjerne sine egne. Som når Svein Flåtten på Stortingets talerstol hevder at «de rød-grønne ønsker å se bakover og bli hyllet», eller når Høyres nettside lager en sak med overskriften «Arbeiderpartiet ønsker ikke forbedring», eller når Civita-spiren Kristian Tonning Riise blogget at «AUF og venstresiden ønsker seg et skolesystem som bygger oppunder sosiale forskjeller». Da er vel Clemet på Twitter og kaller det et absolutt lavmål?
Neida. Hun overser alt dette glatt.
Eller hva med når noen i 2008 skrev at «Politikere på venstresiden ønsker å bestemme hva som er tilstrekkelig annerledes eller høyverdig nok til at en skole kan få være en frittstående skole». Poengterte da Kristin Clemet at kanskje venstresidens motiver først og fremst var å sikre kvaliteten til den offentlige skolen? Nei, Civita-leder Clemet syntes det var så godt skrevet at hun ga det ut som Civita-rapport 2008/08.
Og hvor var Clemet i 2004 da en Høyre-minister i en kronikk skrev «Arbeiderpartiet ønsker med dette å fremstå som de fattiges forsvarer, men det er dessverre ved hjelp av en ganske simpel form for politisk kommunikasjon»? Hun satt bak pc’en. For hun var kronikkens forfatter.
Spaltist