(Dagbladet): Hun ville kjøpe noen meter med vadmel, så hun kunne sy herrebunad til sønnen sin. Det skulle vise seg å ikke være så enkelt.
- Jeg hadde veldig lyst til å sy bunaden fra bunn av. Jeg fikk ikke kjøpe stoff, og jeg fikk ikke kjøpe mønster, sier Solveig Aareskjold.
«Ved å halda tilbake det originale snittmønsteret som om det var ein privat forretningsløyndom, har dei teke monopol på folkekulturen, til stor skade for den nasjonale husfliden som dei påstår at dei representerer», skriver hun.
Hun fikk problemer med dette monopolet da hun skulle sy Rogalandsbunaden i gave til sin sønn før 17. mai i fjor.
- Jeg oppsøkte Husfliden fordi han ville ha et solid stoff, som vadmel. Det er det bare de som fører, forklarer hun.
- Vadmelrullene lå på hylla
Aareskjold besøkte både sin lokale Husfliden-butikk i Stavanger og Heimen Husfliden i Oslo. Hos begge fikk hun beskjed om at det ikke var mulig å kjøpe vadmel som metervare.
- Jeg så at vadmelrullene lå i hylla. Det hadde bare vært å ta dem ned og klippe av et stykke, men det lot seg ikke gjøre, forklarer Aareskjold, som endte med å kjøpe en materialpakke med ferdig tilskårne emner fra butikken i Oslo.
- De tok seg godt betalt for mål og klipping. Men da jeg fikk emnene var det ingenting som tydet på at det var klippet på mål. Det minnet mer om standardklipp, og jeg ble nødt til å gjøre flere endringer for at det skulle passe sønnen min, sier hun.
Med noen nødløsninger ble hun ferdig i tide til 17. mai.
- Har tatt monopol på bunadene
- Dette forsuret hele arbeidsprosessen. Jeg følte meg fryktelig hemmet hele veien. Jeg kunne gjort en mye bedre jobb selv, sier Aareskjold, som nå stiller spørsmål om hvem som egentlig skal ha opphavsretten til de norske bunadene:
- Husfliden burde framelske norsk husflid, men nå har de tatt monopol på bunadene og gjort mønstrene til privat eiendom i stedet sier hun, og legger til:
- Husfliden er et ord som har sterke verdier i seg, og jeg mener at det følger et visst samfunnsansvar ved å kalle seg nettopp det. Hvis de vil ha legitimitet i å kalle seg Husflid må de faktisk la folk få lov til å gjøre husflid.
- Selger bare materialpakker
Hilde Øya, som er daglig leder ved Heimen Husfliden i Oslo, bekrefter at man må kjøpe ferdigtilskårne materialpakker for å sy seg en bunad.
- Vi selger både materialpakker basert på størrelser og på kroppsmål. Uten å vite hvilken materialpakke hun har fått og hvordan hun har sydd det sammen, er det vanskelig å si noe mer om akkurat den situasjonen hun beskriver, sier Hilde Øya.
Hun forteller videre at butikkens bunadsmønstre ikke er til salgs. Mye av mønstrene som tilhører Heimen Husfliden ble laget spesielt for butikken sent på 1800-tallet. Det gjelder både passform og brodering.
- De er ikke allemannseie, som mange tror. Derfor er man nødt til å kjøpe en materialpakke når man skal sy bunad, sier hun.
- Ikke lov å selge i metervare
Heimen Husfliden er én av to butikker som ligger i Oslo. Den tilhører ikke noen kjede, og har ingen tilknytning til andre butikker med «husflid» i navnet.
- De fleste tror at alt som har «husflid» i seg, er én butikk. Men det er det ikke, sier Øya.
Hun sier det ikke er husflid-butikkene som setter begrensninger for hvem som kan kjøpe vadmelsstoffet.
Debatt
- Vi kjøper stoff fra Gudbrandsdalen Uldvarefabrik på Lillehammer, og de selger stoff kun til forhandlere. Vi har med andre ord ikke lov til å selge stoffet i metervare, forklarer hun.
Det skyldes ifølge Øya flere ting. Hun forklarer at fabrikkene er redde for at stoffet skal bli kopiert. Videre sier hun at for å lage bunad kreves stor kompetanse innen søm. Man må kunne klippe og sy.
- Hadde det vært fri tilgang på mønster og materialer, ville det blitt for stor variasjon i kvaliteten på de ferdige draktene, og håndverket vi står for vil bli vannet ut, sier hun.