FOLEGRANDOS (Dagbladet): Bare en drøy times tur med hurtigbåten nordover fra Ios ligger ei ganske lita øy med ei beskjeden havn. To tavernaer, noen katter og et par værbitte fiskere som nysgjerring betrakter de tre passasjerene som forlater båten – som er på vei til langt mer kjente Mykonos – er å se.
Vis mer
Vi har gått i land i Karavostasis, havna på den lille øya Folegrandos. Ved første øyekast virker den 32 kvadratkilometer store øya nesten øde. Det er den ikke, her bor det 650 mennesker fast her, og enda flere geiter.
Sommerstid er antallet langt høyere. For Folegrandos begynner å bli ettertraktet som feriemål, litt mer trendy. Det er til å forstå. Øya er en liten skatt. Ikke om du vil feste og oppleve heftig uteliv, men om du er ute etter vakker natur, gresk avslappet stemning, fred og ro og vakre ting å se på, er dette en plass du lett vil forelske deg i.
Her er det ingen dunkende diskorytmer eller gateselgere som skal prakke på deg mer eller mindre unødvendige souvernirer. Det er to små landsbyer på øya, og den største av dem – Chora – er kanskje Hellas mest velstelte der den skinner Blenda-hvitt og nymalt.
Her er det ikke et eneste neon-skilt, ikke en gang en minibank finnes på øya.
Det du finner er derimot lokale familiedrevne kafeer med lokal mat og lun stemning.
Tørt og karrig
De siste åra har stadig flere blitt oppmerksomme på Folegrandos, og turismen har tatt seg sakte men sikkert opp. Fortsatt er den svært beskjeden sammenlignet med andre greske øyer i Kykladene, og fortsatt er det noe mer tungvint å komme seg hit.
- Det har forandret seg veldig de siste årene. Da jeg kom hit var det langt mer primitive forhold enn nå, sier dansk-greske Lisbet Schou Giuoro. I yngre dager reiste hun rundt på de greske øyene, men falt pladask da hun kom til Folegrandos.
- Det var noe spesielt med denne øya. Det er vanskelig å sette fingeren på, men jeg kom stadig tilbake, og ble her lenger og lenger hver gang.
- Og så traff jeg mannen min her, og fikk en grunn til å bli boende, sier hun. Det har hun gjort i mange år nå, stiftet familie, overtatt den koselige familierestauranten Pounta hvor hun også selger keramikk-kunsten hun lager vinterstid.
- Øya er mer fancy for turister nå, og er blitt mer utbygd, men Folegrandos er fortsatt helt unik, sier hun.
Gjengangere
Vis mer
Som Lisbet selv – mange av de som kommer, de kommer gjerne tilbake. For det er unektelig noe eget med denne lille karrige øya som trekker,
Folegrandos har ikke en gang har en minibank, og knapt noe dyrket jord. Til det er landskapet for karrig og tørt.
Kanskje er det fordi øya virker så urørt. Bortsett fra et par moderne hoteller ser hele øya ut som den antagelig gjorde for 100 år siden.
Eller kanskje er det øyas historie som pirrer folk. Her har det nemlig foregått litt av hvert.
To ganger er i følge historien øyas innbyggere utryddet av pirater.
Interneringsleir
Og – den avsides beliggenheten har gjort den ideell for å plassere brysomme personer på. På hele 1900-tallet plasserte forskjellige regjeringer brysomme personer, politiske opponenter på Folegrandos. Den fattigslige og isolerte øya var perfekt.
Vis mer
Helt fram til 1967 ble øya brukt som interneringsleir av den greske juntaen. Også diktatoren Ionnis Metaxa sendte en rekke mennesker han ville bli kvitt hit på slutten av 1930-tallet.
- Jeg husker vi hadde flere politiske fanger her. Det var alle slags mennesker. Tyver, men også leger, prester og politkere. Min far husker også fra tidligere tider, og mener det på det meste var 700 personer forvist hit, sier Nikolina Ampatzi til Dagbladet.
- De fikk tildelt en jordlapp av de lokale myndighetene her, slik at de kunne dyrke grønnsaker. De som hadde penger, som politikere, bodde i hus, men de fleste måtte sove i brakker,.
- Mange ble her i tre-fire år, og en lege husker jeg ble boende her hele livet, sier Nikolina, som sier at de lokale ikke pleide særlig omgang med de internerte.
Vis mer
- Vi som var fastboende her, var redd disse menneskene, og unngikk dem som best vi kunne. Myndighetene hadde også flere offiserer her som passet på dem, så det var ikke lett å ha kontakt, sier hun.
Turer og solnedgang
På Santorini litt lenger sør er solnedgangen fra Fira en attraksjon. Sola som går ned i havet er ikke mindre spektakulær om du ser den fra Chora.
Og også Folegrandos har sine strender, selv om de er litt mer utilgjengelige enn på de mer kjente greske badeøyene. Du trenger gjerne en bil, ta bussen, en båt, eller være glad i å gå om du skal besøke dem. Mange av turistene på Folegrandos kommer nettopp for å gå turer. Naturen – og stillheten – innbyr til det. En liten times fottur opp på åsen overfor Chora har du utsikt over hele den karrige øya, med landsbyen Chora som lyser opp som en hvit oase.
Du får litt av den følelsen som fikk Lisbet Schou Giouro til stadig å vende tilbake.
- Jeg følte meg hjemme her. Og det gjør jeg fortsatt, sier hun.
Vis mer