bilindustrien

fra norsk tipping

PARIS (Dagbladet): Mismot har spredt seg i rekkene i Nasjonal Front (FN) etter den hissige opptredenen til Marin Le Pen da hun møtte motstanderen Emmanuel Macron til politisk holmgang i fransk fjernsyn onsdag kveld. Motsatt er det lettelse og glede på alle hold i rekkene til mellompartiet En Marche!, hvor «macronistene» ser veien til Elysée-palasset ligge åpen. Den konservative avisa Le Figaro utnevner Macron til «erkefavoritt» foran søndagens andre omgang av president-valget i Frankrike.

Politiske analytikere og iakttakere på alle kanter lurer på hva det var Marine Le Pen fant på da hun skulle framstå med en verdighet som kler en president, men i stedet oppførte seg som en oppvigler der hun stadig avbrøt motstanderen med fornærmelser og falske påstander med et påtatt smil om munnen. «En form for politisk umodenhet», sier forskeren Sylvain Crépon ved Universitetet i Tours, en av de fremste kjennerne av FN, til avisa Libération.

I første valgomgang må man skille seg ut fra motstanderne politisk, og man kan da være høflig skarp, sier vedtatt visdom. I andre omgang må man opptre samlende og favne videre enn sine trofaste tilhengere.

Marine Le Pen opptrådte som en schæferhund med hundegalskap, der hun straks gikk rett mot strupen på Macron. Men Macron lot seg ikke skremme, han holdt hodet kaldt og satt rolig. Prøvde hun å få Macron ut av fatning, kanskje få ham til å reise seg i sinne og gå? undrer noen iakttakere. I så fall mislyktes hun nådeløst. Fredag forsøkte hun å legge lokk over uroen blant sine egne, skriver avisa Le Monde. Først fredag, to dager etterpå, hadde folk fått tenkt seg om og fordøyd hva de hadde sett. 16,5 millioner seere fikk avslørt to helt ulike personligheter som kjemper om å lede landet. Le Figaro kaller det drepende for «Le Pens havari».

Macron har ennå en uferdig politikk på flere felt, og han har ennå ikke et utbygd politisk parti. Etter møtet med Le Pen var han usikker på sin egen innsats og ute av stand til å vurdere utfallet, har nære rådgivere betrodd franske journalister. Men i hans rekker var man kjempefornøyde. «Nå, når han viste seg rolig foran alt dette, da tror jeg at vi med stor ro kan overlate ham kodene til den kjernefysiske slagstyrken», sier senator Bariza Khiari. Hun sikter til symbolet på Frankrike som stormakt med fast sete i Sikkerhetsrådet i FN. «Marine Le Pen har diskvalifisert seg», legger hun til. Å la Le Pen rå over atomvåpen er for farlig, «det er galskap» som en samtalepartner sa i går.

Tilhengerne til Jean-Luc Mélenchon på ytre venstre, hvor mange sier «verken Le Pen eller Macron» og «verken en fascist eller en bankier» har fått noe å tenke på. Le Pen har forsøkt å fiske stemmer blant dem med sine utfall mot «eliten». Også der i gården rår forundring. To tredeler av dem fant Macron mest overbevisende. Men bare en tredel sier de vil stemme på ham. De på venstresida som merkelig nok kan ha vært fristet til å stemme på Le Pen som et «opprør», har fått se hva de leker med. Og, for de katolske tilhengerne av konservative François Fillon var Le Pens opptreden neppe tiltrekkende.

Brått har Le Pen lagt i grus mye av det som hun møysommelig har bygd opp gjennom mange år for å gjøre FN «stuereint». Dette kalles «djevelutdrivelse». Men jammen spratt fanden fram igjen. Libération hadde like godt et bilde av hennes far, Jean-Marie Le Pen, over hele forsida i går med overskrifta: «Hun har ikke endret seg».

Politisk har euro vist seg som akilleshælen til Le Pen i innspurten. Hun har forsøkt å løpe fra tidligere klare uttalelser om å gå ut av både EU og euro-samarbeidet, det hun kalte å «gjenopprette pengemessig suverenitet», men dette har vakt frykt blant de fleste velgerne. I siste liten forsøker hun å dempe dette med å foreslå euro til bruk for oppgjør mellom land og store selskaper, mens hun vil innføre «vanlige penger», altså franske franc, for folk flest. Men da gjør hun ingen tilfredse og alle forvirrede. Vil hun ha tidligere latinamerikanske tilstander, hvor dollar fra USA var «ekte penger» mens folk fikk lønn i «tullepenger» av tvilsom verdi?

Oppmuntret dro Macron i går til Tarn for å møte sine store utfordringer. Det er hjemtraktene til Jean Jaurès, den franske sosialismens «far». For Macron, som er en frafallen fra Sosialistpartiet (PS), dreier det seg om å vinne tillit på venstresida. Det er ikke lett for en tidligere bankier, forkjemper for mer markedsøkonomi og pådriver for arbeidslivsreformer som fagbevegelsen misliker.

I siste meningsmåling fra Ipsos Sopra-Steria i går, utført etter møtet med Le Pen, går Macron fram til 61,5 prosent som sier de vil stemme på ham søndag. Men man kan aldri være sikker. Uansett er et utfall opp mot 40 prosent av stemmene for Le Pen historisk.