Torsdag 27. april hadde NRK voldtekt som tema. I den anledning ga jeg uttrykk for at straffenivået for seksuell omgang med noen som grunnet bevisstløshet eller annet ikke er i stand til å motsette seg handlingen (sovevoldtekt), i enkelte tilfeller er for strengt.
Vis mer
Justisminister Per-Willy Amundsen kommenterte mine uttalelser slik: «Jeg ser ingen grunn til at det skal være lavere straff. Det var et enstemmig storting som skjerpet minstestraffen og ga føringer for normalstraff i denne typen saker. Det er alvorlige voldtekter selv om det er sovevoldtekter».
Stortingsrepresentant Lene Vågslid fra Arbeiderpartiet var sterkt negativ og uttalte blant annet: «Det har vært en kamp i årevis å løfte voldtektssaken slik at vi får den alvorlighetsgraden rundt det som det skal være. Så må menn og gutter slutte med å voldta kvinner.»
Kvinnepolitisk leder i SV, Åshild Pettersen, var enda krassere. I en pressemelding til NRK Østafjells het det at «hun mener at man bør revurdere om han er skikket til å ha den stillingen og reagerer på holdningen han som dommer gir uttrykk for.
Slike holdninger er en del av årsaken til at norske kvinner i dag ikke har full rettssikkerhet.»
Jeg finner det bemerkelsesverdig at en politiker med Pettersens posisjon ikke setter ytringsfriheten høyere, men synes å mene at de som er av en annen oppfatning enn henne selv bør risikere å miste jobben. Det mest beklagelige er likevel at ingen av de tre siterte synes å ha forstått bakgrunnen for mitt standpunkt. Jeg legger til grunn at det ikke skyldes manglende evne eller vilje, men at jeg har uttrykt meg uklart.
Jeg vil med dette forsøke å tydeliggjøre mitt syn.
Det følger av forarbeidene til endringen i straffeloven i 2009, og etterfølgende praksis fra Høyesterett, at det er en minstestraff på fengsel i tre år og et «normalstraffenivå» på fire år ved alle typer voldtekt til samleie, også ved sovevoldtekt. Hvis voldtekten begås ved seksuell omgang (fingring/suging/slikking) er det ingen minstestraff, men et normalstraffenivå på fengsel i tre år og tre måneder. Dette innebærer at domstolene langt på vei er fratatt muligheten å nyansere straffen i den enkelte sak, og at straffen gjerne blir fra tre til fem års fengsel uansett omstendighetene ved overgrepet. Dette setter straffutmålingen ved voldtekt i særstilling i forhold til alle andre straffebud.
Etter mitt syn er slik straffutmåling i enkelte saker etisk forkastelig og et oppsiktsvekkende brudd med norsk tradisjon for humane straffer, en tradisjon vi bør være stolte av. Straffenivået er ca. 20 ganger høyere enn for 15–20 år siden, da nivået var 45–120 dagers fengsel. Dette var selvsagt altfor lavt, og den voldsomme straffskjerpelsen kom som et resultat av domstolene ikke var lydhøre for Stortingets krav om strengere straff. Slik sett har domstolene selv et betydelig ansvar for at det gikk galt, slik at pendelen nå har svingt for langt i motsatt retning.
Det er klart at sovevoldtekter kan være meget alvorlige, f. eks når bedøvende stoffer tilsettes drinker eller når eldre skjenker yngre med tanke om seksuell utnyttelse. Her er det ingen grunn til å redusere straffen. Mitt poeng er at det finnes situasjoner som er mer nyanserte, for eksempel når sterkt berusede og jevnaldrende ungdommer havner i samme seng på fest og den ene gjennomfører samleie eller fingrer eller utfører oralsex på den andre mens vedkommende sover. Ikke sjelden har det vært seksuell omgang mellom dem tidligere på kvelden. Hvis ikke politikerne ser at det her er store nyanser, er mitt forsøk på klargjøring hensiktsløst.
Det er en utbredt oppfatning blant dommere at minstestraffen er uheldig og at den – sammen med det angitte normalstraffenivået – har medført urimelig streng straff i mange tilfeller.
Kan politikerne virkelig mene at ungdommer ned til 18 år skal settes i fengsel i flere år uansett karakteren av og omstendighetene ved overgrepet? Eksempelvis at en jente eller gutt på 20 år skal sone fengselsstraff i tre år og tre måneder for å ha slikket/suget en bekjent/venn/kjæreste mens vedkommende sov? Det er det nærmest uunngåelige resultatet av dagens rettstilstand. Jeg finner grunn til å minne Vågslid om at straffeloven er kjønnsnøytral og at det også finnes saker der gutten/mannen er fornærmet.
Det er beklagelig at ingen på høyt nivå innen domstolene eller påtalemyndigheten meg bekjent har hatt mot til å protestere mot denne utviklingen. Dommere er bundet av Stortingets lovvedtak og praksis fra Høyesterett, men det er også en plikt å si ifra når utviklingen går i helt feil retning.
Det er skjebnen til vanlige ungdommer vi snakker om. Unyansert og alt for streng straff verken forebygger eller leger. Min erfaring er at det viktige for fornærmede er at hun/han blir trodd og at det blir en følbar reaksjon. Det hjelper ingen at livet ødelegges for gjerningspersonen.
Til slutt viser jeg til hva høyesterettsdommer Kirsti Coward uttalte til Morgenbladet 27. september 2013: «Jeg har kjempet mot strengere straffer, men nå beveger Norge seg i en annen retning. Sovevoldtekt, hvor to nokså fulle ungdommer havner i samme seng sammen, kan føre til streng straff for gutten. Jeg er redd for at få ønsker å differensiere, og at det rådende syn blant politikere er at man ikke får straffet alle strengt nok.»
Jeg skulle ønske det ikke bare er dommere som har gått av med pensjon som uttaler seg så fritt.