(Dagbladet): – Jeg skammer meg overhodet ikke over boka, men jeg har absolutt ingen ønske om at folk skal vite hvem som har skrevet den.
Hun ler over telefonen. Forfatteren som kaller seg Emilie Edland deler bare noen ytterst få detaljer om seg selv. Hun er 31 år, og hun har en master i litteraturvitenskap.
- Er det tabu å skrive erotikk?
- Jeg tror folk tenker sitt. Enda så seksualisert samfunnet vårt er blitt, liker vi å være private. Det ville føltes ubehagelig om naboen skulle vite hva jeg har skrevet, og tar du kapitlene ut av kontekst, er det jo ren porno.
Sex på universitetet
«Et sted på grensen» heter boka. Nora Adler-Ruud heter hovedpersonen, som har det til felles med forfatteren at hun studerer litteratur på universitetet.
Nora vil være sterk. Hun vil ha full kontroll, hvilket hun har, ifølge seg selv, men egentlig er hun ei jente som ikke aner hva hun skal gjøre med livet sitt. Det er så mange veier å velge. Så velger hun seg litteraturprofessor Nicholas West. Mørk, vakker og tilbaketrukken. Forlovet med en annen, men helt klar for å dele kropp og begjær med flere kvinner.
- Dette er ikke jordbærmus av Aune Sand. Det var viktig for meg å skrive de erotiske skildringene i et direkte språk. Det skal tenne leseren.
Det er ingen tilfeldighet at hovedpersonen i Edlands roman heter Nora. Ibsen selv figurerer i boka som en kollektiv medboer, han snakker fra grava: «Hva driver du med Nora? Er du ikke kommet lenger?»
Alene hjemme
Det eneste Edland hadde lest av erotisk litteratur før hun skrev selv, var «Fifty Shades of Grey». Hun ble skuffet. Kjente seg ikke igjen i kvinnerollen, syns det var lite realistisk, men skjønte at folk ønsker seg erotikk. Det kunne være moro å prøve selv, tenkte hun.
- Hvordan var det å skrive sexscenene?
- Jeg måtte være i et spesielt modus. Måtte være alene hjemme, og legge fra meg alle andre tanker. Hvordan ville jeg selv reagert i sånne situasjoner, tenkte jeg.
- Mange forfattere mener sexscener er noe av det vanskeligste å skrive, hva tenker du?
- Det ble viktig for meg å ikke bruke klisjeer. Jeg syns ikke det er noen vits i å bruke blomstrende metaforer for kjønnsorganene. Kall en spade for en spade. Noe annet blir pinlig å lese. Men jeg syns det var moro.
- Og inspirasjonen, hvor hentet du den?
- Fra eget hode.
Anonyme forfattere
«Et sted på grensen» gis ut av Juritzen forlag som har en erotisk roman til på trappene denne våren. Seinere i år kommer den første boka i trilogien «Kitty-rapporten». Og forfatteren bak er Anonym.
«Anonym er en norsk, markant kulturpersonlighet, dramatiker oppført på alle landets største scener, velkjent samfunnsdebattant, kulturformidler og forfatter av flere bøker», skriver forlaget på egen nettside.
Tidligere i vinter kom boka «Chicks o’hoi. En norsk jentes bekjennelser» ut på Kagge forlag. Og om ikke det er en ren erotisk roman, så er her ingen mangel på sex. Den unge jenta elsker å ha sex, gjerne med begge kjønn, eller å se på at andre har det. Og bokas forfatter er A.N.P. fra Oslo.
Ingen må vite
- Jeg har en heltidsjobb som vanskelig lar seg forene med å være erotisk forfatter, sier Emilie Edland.
- Erotisk litteratur er i tiden, og jeg tror litteraturen kan være sunn, som en motpol til den grafiske framstillingen av sex man får på skjermen. Mange ønsker nok tenning gjennom lesing.
- Har du fortalt foreldrene dine om hva du skriver?
- Nei, jeg tror ikke det ville gått så bra. Jeg må ærlig innrømme at de ville mislikt det sterkt, så jeg er glad de ikke vet. De eneste som har fått vite noe, er et par gode venninner, og forlaget selvfølgelig.
Til tross for at det er blitt mer stuereint å lese erotisk litteratur, og å snakke om at man gjør det, kan ikke Edland se for at hun noen gang kommer til å stå fram som erotisk forfatter.
- Jeg er fryktelig glad i privatlivet mitt, og kan ikke se for meg noe verre enn å tilhøre en offentlighet, sier hun.