Like før jul i fjor åpnet Bergens første og landets andre sprøyterom. Bakgrunnen var høye overdosedødsfall og et ønske om å redusere faren for smitte og dødsfall og økt trygghet og verdighet. Problemet er at loven hindrer oss i å hjelpe alle de som trenger det – siden det kun er lov å injisere heroin.
Når en heroinavhengig oppsøker sprøyterommet med et ønske om å røyke heroin, som er langt mindre helseskadelig enn å injisere den, vil han få beskjed om å forlate rommet og røyke heroinen utenfor. Slik er lovverket. På vei ut døren vil han derimot – paradoksalt nok – passere plakater og informasjonsbrosjyrer om Helsedirektoratets SWITCH-kampanje som skal påvirke de rusavhengige til å røyke heroin.
SWITCH-kampanjen er et viktig tiltak i den nasjonale overdosestrategien «Ja, visst kan du bli rusfri, men først må du overleve». Det er et paradoks at vi har et lovverk som undergraver denne strategien. Det er trist og frustrerende både for de som trenger hjelp, og for de fagfolkene som mot sine egne faglige anbefalinger, er nødt til å avvise de rusavhengige. I tillegg blir mange avvist fordi de er avhengige av andre stoffer enn heroin. Dette sammenfaller også med rustrendene vi kjenner fra Bergen.
Da sprøyteromsloven ble vedtatt i 2004 var det færre heroinavhengige i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) enn det er i dag. Som en positiv konsekvens av dette har andelen som bruker heroin blitt redusert i samme tidsrom. Andre rusmidler har derimot vært på fremmarsj, særlig stoffer som amfetamin.
I Bergen kommune viser statistikken vår at bruken av særlig amfetamin og metamfetamin har økt fra 2002 til 2015, mens heroin har hatt en nedadgående trend fra 2011.
I sprøyteromsloven er målgruppen definert som «mennesker med en langvarig narkotikaavhengighet», men både loven, og den tilhørende forskriften, er så rigide at de utelukker mange mennesker i målgruppen fra faktisk å benytte seg av tiltaket. Det er beklagelig. Mange rusavhengige er avhengige av andre stoffer enn heroin, og disse har det samme behovet for trygghet og verdighet. Dette må reflekteres i lovverket. Det får stortinget anledning til å gjøre noe med denne uken.
Stortingets helsekomite skal torsdag behandle et forslag fra Venstre og Ap. Her foreslås det to helt nødvendige endringer i sprøyteromsloven:
- Det må åpnes for andre inntaksmåter enn bare injisering.
- Det må åpnes for andre stoffer enn bare heroin.
Disse endringene har bred faglig støtte. Helse Bergens Avdeling for rusmedisin, Bergensklinikkene og Kirkens Bymisjon er blant de som har sendt skriftlige høringsinnspill til stortinget, og alle ber om at det gjøres slike endringer.
Min sterke oppfordring og forventing er at stortinget stiller seg bak dette forslaget. Det vil være i tråd med de endringene som har funnet sted i sammenlignbare land i Europa. Danmark åpnet i 2012 for brukerrom, og Tyskland, Nederland og Sveits har alle lovverk som åpner for ulike inntaksmetoder og ulike stoffer, og alle kan vise til gode resultater.
En human rusomsorg fordrer innsats på alle områder, fra forebygging og behandling, til bolig, boopfølgning og hjelp til å mestre livet etter rusen. Men det trengs også skadereduserende tiltak, som et fullverdig brukerrom. Ingen av delene står i motsetning til hverandre.
En human rusomsorg møter den enkelte brukeren der han eller hun er i livet akkurat nå. Jeg håper at han som ble avvist på sprøyterommet i Bergen i desember snart kan få komme inn. Og at de som ønsker å innta andre stoffer enn heroin kan få gjøre dette i rene, varme og trygge lokaler – hvor de også kommer i kontakt med helse- og sosialfaglige personell. For noen kan det i beste fall være første steg mot endring på sikt, inntil da må vi gi dem den tryggheten de fortjener.
Ja, visst kan de bli rusfrie, men først må de overleve.