Aftenposten og «samarbeidsavisene» – Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Adresseavisen har i en serie artikler under samletittelen «Bio-eventyret» satt i gang en ny debatt om den reelle klimanytten av biodrivstoff.’
Temaet er viktig, og har stor betydning for norsk klimapolitikk. Grunnen er at regjeringen og samarbeidspartiene gikk inn for å øke kravet til omsetning av biodrivstoff i Norge til 20 prosent innen 2020. Opp fra 7 prosent i dag. Det skal være et avgjørende bidrag til at Norge klarer å kutte sine innenlands klimautslipp med 40 prosent innen 2030, som vi har forpliktet oss til overfor EU.
Store deler av norske klimautslipp kommer fra transportsektoren. Politikerne har bestemt seg for særlig to tiltak som skal få ned disse utslippene raskt:
- Elektrifisering av personbilparken. Stortinget har vedtatt et mål om at alle nye personbiler solgt i 2025 skal være nullutslippsbiler.
- Satsing på biodrivstoff. Tungtransport vil fortsatt være avhengig av vanlig, flytende drivstoff i overskuelig framtid. Batteriteknologi og annen teknologi er ennå ikke kommet langt nok til at det kan være en fullgod erstatning.
Det skapte derfor stor oppstandelse da samarbeidsavisene for litt over en uke siden kunne fortelle at det norske biodrivstoff-vedtaket ville føre til økte klimautslipp. Artikkelen lente seg tungt på en SSB-rapport skrevet av forskeren Bjart Holtsmark, som i lengre tid har vært kritisk til både elbilpolitikken og biodrivstoff. Rapporten konkluderer med at det norske vedtaket vil øke utslippene globalt med mellom 90.000 og 700.000 tonn CO2 i 2020. Utlipp tilsvarende mellom 29.000 og 238.000 personbiler.
Kunne dette virkelig stemme? Det oppsto tilsynelatende panikk i de politiske partiene. Regjeringen og samarbeidspartiene pekte på hverandre og hevdet at det var de andre som kjempet for opptrappingsplanen for biodrivstoff. Aftenposten skrev en oppfølgersak hvor tittelen hevdet at klima- og miljøminister Vidar Helgesen «åpner for å skrote vedtaket om biodrivstoff». Helgesen dementerte umiddelbart. Hans budskap var enkelt og greit at han skulle lese gjennom høringssvarene i saken.
Et viktig svar på dette kom denne uka, fra Miljødirektoratet. Deres utredning spenner beina under SSBs rapport, ved å si det stikk motsatte. Opptrappingsplanen for biodrivstoff vil gi utslippskutt på 900 000 tonn i Norge i 2020.
Men, fordi produksjonen av biodrivstoff ikke er kommet skikkelig igang i Norge, vil vi være avhengige av import for å nå målet. Derfor blir de totale utslippsreduksjonene noe mindre hvis man ser på det globale bildet. Utslippene fra produksjonen av biodrivstoffet vil føre til at kuttene vil lande på rundt 490 000 til 560 000 tonn globalt i 2020, beregner Miljødirektoratet.
Som du sikkert har fått med deg, har mye av striden rundt biodrivstoffet handlet om palmeolje. Kritikerne hevder at store deler av palmeoljen som blir til biodrivstoff kommer fra plantasjer som fortrenger gammel regnskog eller myrområder som lagrer store mengder CO2.
Dette er blitt betydelig nyansert. EU har innført et såkalt ILUC-direktiv som skal regulere arealendring og sikre at biodrivstoff produseres på en så bærekraftig måte som mulig. Og det utelukker ikke palmeolje i seg selv. Palmeoljen gir mer energi per avling enn de fleste andre alternativer, og hvis dyrkingen skjer på en bærekraftig måte vil det være en god løsning.
Med EUs foreløpige gjennomsnittlige beregningsfaktorer for ILUC til grunn, regner Miljødirektoratet seg fram til at det vil føre til cirka 140 000 tonn CO2 mindre kutt i utslipp. Det må altså trekkes fra det globale utslippskuttet direktoratet har regnet seg fram til.
På sikt vil det gi god effekt. Fram mot 2030 vil det tilsvare kutt på mellom fem og seks millioner tonn CO2. Det tilsvarer cirka en sjettedel av utslippskuttet som Norge er forpliktet til å ta innen 2030..
Det monner altså.
Vi er likevel ikke helt i mål med å gjennomgå kritikken og debatten om biodrivstoff fra den siste uka. NRK kunne nemlig også melde at Norge faktisk allerede nesten var i mål med ambisjonen om 20 prosent omsetning av biodrivstoff. Årsaken til det er at de som selger drivstoff har kjøpt billig, konvensjonelt biodrivstoff uten bærekraftskrav.
NRKs avsløring fikk umiddelbart konsekvenser. Dagen etter ble bensinstasjonkjedene selv enige om en bransjestandard som sørger for at alt biodrivstoff omsatt i Norge er i tråd med bærekraftkriteriene, og dermed kutter utslipp av klimagasser med 50 prosent sammenlignet med fossilt drivstoff.
Det er også blitt stilt spørsmål ved om det å hugge norsk skog vil være med på å redusere CO2-utslippene. Det er lett å tenke at det er en selvmotsigelse å ta ut skog som lagrer og tar opp i seg karbon, for å erstatte olje. Da er det viktig å få med seg to ting:
- Restmaterialer fra sagbruk og papirproduksjon – greiner, topper og bark, samt stammer av lav kvalitet eller små dimensjoner, kan utgjøre 60 prosent av biomassen etter hogst. Å lage biodrivstoff av skog kan altså både gi langt bedre ressursutnyttelse, og dessuten øke lønnsomheten for skogbruksnæringen.
- Og helt grunnleggende: å bruke biodrivstoff i stedet for f. eks. kull reduserer utslippene enormt på lang sikt. Å hente opp karbon som er lagret i bakken og slippe det ut, tilfører atmosfæren store mengder CO2. Skogen, derimot, inngår i kretsløpet. Med riktig regulering og fornuftig drift vil det i praksis ikke tilføre atmosfæren mer CO2.
En vesentlig del av kritikken mot regjeringen og støttepartienes opptrappingsplan om biodrivstoff er likevel riktig og viktig. Den var dårlig planlagt og mangelfullt utredet. Den åpenbare grunnen til det, er at det er vanskelig å gjennomføre klimapolitikk – særlig en som skal virke raskt og innebærer inngripen i vanlige folks liv. Vil vi være med på å øke bensinavgiften med fem kroner? Det er i alle fall ikke et politisk flertall på Stortinget for en slik politikk.
Norge har forpliktet seg til en avtale som gjør at vi har vært nødt til å finne konkrete utslippskutt. Det er ikke bare klimapartiene Venstre, SV og Miljøpartiet de grønne som har et ansvar for det. Men det er de som blir pådriverne, og får skylda for det som måtte oppstå av problemer underveis. Det mener jeg er urimelig, all den tid hele Stortinget faktisk har et ansvar for å få løsningene på plass raskt. Løsninger som må gi betydelige kutt.
Biodrivstoff-satsningen er ikke enkel, som denne gjennomgangen har vist. Og det er ikke gitt at den lykkes, til det vil det blant annet være viktig at det kommer investeringer i Norge i anlegg som produserer avansert biodrivstoff. Men potensialet er stort, og realistisk.
Det har ikke vært helt enkelt å få øye på hvis du har fulgt norske medier de to siste ukene.