Har norske elever lavere fravær enn det som er vanlig i arbeidslivet? Og er dette fraværet så lavt som tre prosent? De aller fleste som så på Dagsrevyen 17. februar i år, må nødvendigvis sitte igjen med et slikt inntrykk.
Helt uten motforestillinger fikk lederen i Elevorganisasjonen i Vestfold, Eivind Yrjan Stamnes, lov til å presentere slike påstander. Men det han her snakker om, er det udokumenterte fraværet. I skolen – i motsetning til i arbeidslivet – skiller en mellom dokumentert og udokumentert fravær. Tallene er med andre ord ikke sammenlignbare.
Dessuten gjelder tallene kun for Vestfold fylke – og ikke for landet som helhet, slik en kunne få inntrykk av i reportasjen. Og fraværet i Vestfold fylke har gått ned med over 30 prosent etter at fraværsgrensa ble innført.
Spaltist
NRKs journalist stiller ikke ett eneste kritisk spørsmål til de tallene elevrepresentanten framlegger. I realiteten kunne det like godt ha vært en robot som gjorde intervjuet. NRK har et budsjett på over fem milliarder kroner. Her må det ligge store innsparingsmuligheter.
Det går også fram av reportasjen at elevrepresentanten skyver de svake elevene foran seg, og han påstår at grensa er spesielt vanskelig for dem. Sannheten er imidlertid at fraværsgrensa er særlig god for de svakeste elevene. Derimot er ofte slik at de ressurssterke elevene kan klare seg tilnærma like godt uten.
Dessverre er det helt vanlig at de ressurssterke elevrepresentantene foregir å være representanter for de svake elevene, mens de i realiteten meler sin egen kake – og gir blaffen i de ressurssvake.
Foreldre med barn som har skolevegring, kan fortelle meg at det har blitt lettere å tvinge barna opp av senga og på skolen. Tidligere kunne barna si at det ikke var så nøye å møte opp – bare de stilte til vurderingssituasjoner. Nå må de faktisk møte hver dag. Og på sikt kommer dette til å få frafallet ned.
Men det kommer til å ta litt tid. Årsaken til det er alle de elevene som i to år har kommet og gått som de har villet. Mange av dem har fortsatt med den uansvarlige holdningen til det å møte opp på skolen. Derfor må vi la fraværsgrensa virke i tre år – slik at de som nå går i første klasse har hatt den hele skoleløpet – før vi kan felle en endelig dom.
Kampen om fraværsgrensa hardner til. Vi kan bare håpe at alle de påstandene som kommer til å dukke opp rundt den, ikke behandles like stemoderlig som i Dagsrevyen.
Spaltist