Halvdan Sivertsen reagerer i et innlegg i gårsdagens avis på min anmeldelse av hans album «Ikke ennu landa», kanskje oppmuntret av at jeg ikke var overvettes begeistret. Han mener at jeg henger ham ut for holdninger som er nøyaktig de motsatte av de han faktisk har i visa «Idol», og mener videre at jeg viser tydelig at jeg ikke forstår ironi.
Sivertsen la kanskje ikke merke til min bemerkning i anmeldelsen om at dette «helt sikkert er ironi». Ja, jeg har skjønt det. Jeg har aldri mistenkt deg for å være et troll. Men jeg synes altså ikke at denne visa er særlig vellykket, i beste fall har den et noe uklart budskap.
I coveret skriver du at «denne visa er en hyllest til alle oss som ikke passer inn helt inn i supermønsteret, for ikke å si supermonsteret» og videre: «Vi møter alt for store krav til konformitet og vellykkethet, og bidrar kanskje selv til dette også på sosiale medier». Hvorpå du legger ut om frykt for gamle folk, flyktninger som ser ut som terrorister, tiggere, narkomane, navere, homofile og bifile og hen og han. I presseskrivet står det at «han leverer en ironisk forsvarstale for alle som ikke passer inn i A4-formen».
Morsomt og satt på spissen og alt for drøyt til å være Halvdan Sivertsen? Uansett er det ikke særlig vellykket. Det er en dårlig låt.
Jeg er ingen tilhenger av merkelapper som «OBS! Ironi», men det er ikke så veldig lenge siden en annen artist, den gamle raddisen Hans Rotmo, sang følgende i «Svarte telt»: «Asylsøkeran kryr som lopp og lus / og bur i forsamlingshus / Der det va dans musikk og ville fan / er det bønnestund fem gong fer dag’n».
Ironi, eller ikke?
- Jeg har laget meg en revyfigur i gammel scenetradisjon, en bygdeoriginal og bondekar med odelssønn, og flesker til rett fra levra med meninger som er langt over det jeg personlig ville formulert, sa Rotmo til NRK.no den gangen.
Ironi eller reell mening? Mitt poeng er at det ikke alltid er så lett å vite hvor grensa går for når det er ironi og når det ikke er det.
Nå viste det seg etter hvert at Rotmo sto for det han sang, og til og med mente verre ting. Han liker ikke muslimer. Men hvem kunne tro det om den gamle vømlingen? Hvem sa at ironi var lett, Halvdan?