Det dreier seg om en oppfølging av en sak som ble publisert noen uker tidligere, en sak som hadde overskriften «Lothepus kan ikke se forskjell på Kim Kardashian og Aylar». Jeg er ikke en sånn kaffelatteslurpende ulveelskende litteraturhusvanker som koketterer med at jeg ikke vet hvem Lothepus er. Det lærte jeg meg så fort Farmen Kjendis begynte å gå på TV. Avisene dekket spenningen der inne på gården behørig. Lothepus – som senere vant konkurransen – er en mann fra Vestlandet: En hattebruker som sier det han mener, jobber hardt som selvstendig næringsdrivende i sprengningsbransjen, overlater klesvasken til andre, har medvirket i flere sesonger av tv-serien Fjorden Cowboys. Lothepus er åpenbart en ekte kjendis.
Da er det av interesse for publikum hvilke andre kjendiser Lothepus er i stand til å se forskjell på. Kjendiser blir ikke fratatt kjendisstatusen om de slåss på utesteder eller har svart hushjelp, men dette ene tar vi for gitt: At de ser forskjell på andre kjendiser.
Den nye omdreiningen sist uke var at det ikke dreide seg om en kjendis, men kjendisens mor. Lothepus’ biologiske opphav hadde ikke selv kontaktet mediene. Hun ble tilbudt en test fordi hun er Lothepus’ mor, den samme testen som sønnen hadde valgt å ta, og hun tok den, trolig for moro skyld. Noen vil kanskje hevde at når en kvinne har en sønn som er med i en tv-serie i ukevis, så er det hennes plikt å lære seg å kjenne igjen de andre medvirkende på fotografier. Lothepus’ mor gjorde det ikke. I en avis som jeg ikke skal nevne navnet på ble dette til en nyhet: At en kvinne som ikke selv er kjendis, men mor til en kjendis og dermed litt kjendis per assosiasjon, at hun tok feil av Linni Meister og Sophie Elise. Det hadde ikke fungert med enhver mor. Noen mennesker har valgt å ikke lære seg forskjellen på kjendisene, på samme måte som andre velger å ikke lese de russiske klassikerne eller ikke lære seg hvilke Pokémon som utvikler seg til hvilke. Likevel har jeg aldri sett oppslag om at kjente nordmenn eller deres mødre tar feil av Gogol og Tolstoj.
Jeg har aldri sett nettsaker som tar utgangspunkt i at kjente nordmenn eller deres mødre ikke vet at Squirtle utvikler seg til Wartortle, som igjen utvikler seg til Blastoise. I norske medier har kjendisstoffet en høyere status enn både Pokémon og Tolstoj. «Er det mulig å ta feil av kjendiser?» spør mediene, og svarer samtidig: «Ja, tydeligvis, men det er en kunnskapsløshet som gjør deg til en nyhetsverdig raritet. Enten du selv er kjendis eller mor til en.» Implisitt forteller de oss at vi alle bør være i stand til å skjelne Linni Meister fra Sophie Elise.
Selv arbeidet jeg inntil for få år siden i underholdningsbransjen. Der lærte jeg å kjenne igjen kjendiser og er fortsatt i stand til å skille mange av dem fra hverandre på bilder. Til forskjell fra de ansvarlige i avisa som jeg ikke skal nevne syns jeg ikke det er det minste rart at andre mennesker ikke sitter på denne kompetansen, selv ikke når de er mødre av kjendiser. Hva Linni Meister og Sophie Elise angår fins det tross alt både likheter og forskjeller. Det er fort gjort å ta feil av de to. Min frykt er å miste grepet om denne delen av virkeligheten.
Om ti eller tjue år, når jeg er like gammel som Lothepus’ mor er nå, vil jeg trolig ikke lenger se forskjell på Linni Meister og Sophie Elise, eller på andre kvinner som da kommer til å inneha en tilsvarende rolle i offentligheten. Jeg risikerer selv å bli en nyhetssak, under en overskrift à la «Helt vanlig mann ble vist bilder av kjendiser, kunne ikke gjøre rede for hvem som var hvem». Kanskje jeg vil sitte på stor kunnskap om Tolstoj eller Nintendo Gameboy- og mobilspill, men det kommer ikke til å duge. Mine prioriteringer vil ikke lenger være lik samfunnets prioriteringer. En ny kanon vil ha oppstått, hvor min kulturelle kapital er så godt som ikke-eksisterende. Samfunnet vil ha blitt meg fremmed, jeg vil ha blitt utstøtt fra kulturen, blitt en mann utenfor tiden.
Samtidig med at norskfaget sliter med stofftrengsel, hvor det er for mye som skal formidles, krever samfunnet at man skal vite hvem som er hvem av Linni Meister og Sophie Elise. Hvis vi skal unngå at unge mennesker blir sosiale og kulturelle tapere, redde dem fra å stigmatiseres i mediene, må denne kunnskapen inn i pensum. Det er et offentlig ansvar å gjøre unge mennesker rustet for det samfunnet de snart skal overta.