I dag markeres World Wildlife Day. Det er en god anledning til å ta opp hvordan handelen med truede dyrearter behandles i Norge. Jeg vil komme med noen kritiske bemerkninger til måten dette feltet håndteres på av politi, toll – og rettsvesen, på grunnlag av min forskning. Den omfatter intervjuer med kontrollinstanser og lovovertredere, beslagsrapporter og et stort antall straffesaker, inkludert dommer.
Vis mer
21. november 2010 ble en mann stoppet på en norsk grense med fire afrikanske jakopapegøyer. Ett år senere ble han stoppet igjen, denne gangen med åtte. Papegøyene tilhører en kritisk truet art som derfor er beskyttet under CITES-konvensjonen (Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna).
Saken ble endelig avgjort i Borgarting lagmannsrett, 20. januar 2015, med en dom på fengsel i 60 dager, hvorav 45 ble gjort betinget.
Det var en fellesstraff med forhold som ble pådømt ved Gulating lagmannsretts dom av 3. september 2014, for brudd på Naturmangfoldsloven for å ha sanket og oppbevart havørnegg.
Dommen i Borgarting lagmannsrett ble ikke anket, og fikk stor betydning da en annen sak etter lang tids etterforskning kom for retten. Da dommerne i Borgarting mente at papegøyene ikke var å regne som «vilt», og Viltloven følgelig ikke skulle anvendes, ble den heller ikke anvendt i saken fra Dalane tingrett 28. oktober 2015.
Etterforskning hadde avdekket at en mann hadde innført hundrevis av elfenbensgjenstander og andre produkter av dyr. Han hadde også en samling på 10000 gjenstander, inkludert utstoppede fugler – mange fra truede arter. På grunn av lovanvendelsen, Tolloven framfor Viltloven, var mange av forholdene foreldet og mannen ble bare idømt 14 dagers betinget fengsel og 15000 kroner i bot.
Sakene omhandlet kritisk truete arter, og den siste svært mange. Likevel endte de med milde straffer. Disse representerer også unntaket, de fleste saker avgjøres med forelegg. Sakene viser at nordmenn deltar i den ulovlige handelen, og vanlige motiver er kjæledyrhandel og samling.
Den siste saken viser også den betydning internett har fått i omsetning av truede arter, da mannen handlet på eBay. Handel med truede arter er ikke forbudt, men i takt med en økende naturbevissthet på 70-tallet og i erkjennelse av at man ville miste mange arter, ble handelen regulert gjennom CITES-konvensjonens tre lister. For de mest truete, som elefanter, tigere og jakopapegøyer på liste 1, er handel stort sett forbudt. Listede arter må følges av gyldige tillatelser, men i mange land er forfalskning og korrupsjon et problem.
Man vet ikke om nordmenns del i den ulovlige handelen øker eller minsker. Det finnes ikke pålitelig statistikk, fordi politiet registrerer disse sakene under forskjellige koder, tilknyttet ulike lover. Også tolldirektoratets statistikk synes mangelfull, f.eks. gjenfant jeg ikke ett av de omtalte papegøyebeslagene i statistikk derfra.
Mangelfull registrering må knyttes til manglende prioritering. Tollerne prioriterer ikke å avdekke det som kommer inn av CITES-arter. Likevel gjøres beslag, og de viser at vi på forskjellige måter, enten ved personlig frakt eller med brev/pakkepost, innfører enten dyreprodukter eller levende dyr. Andre eksempler er tiger- og leopardpulver, koraller, sjøhester, akvariefisk, og reptiler. Å sjekke utreisende for å avdekke CITES-saker er heller ikke prioritert av Tollvesenet.
I Norge var vi særlig på 80-tallet berørt av handelen med truede rovfugler som er ettertraktet av samlere, men det er vanskelig å vite hva som foregår i dag. I en sak fra Finland ble uansett en mann som hadde tatt et stort antall fugleegg fra Finnmark, dømt i 2015. Manglende prioritering er også synlig hos påtalemyndigheten, saker går fra pult til pult. Det kan se ut til at heller ikke dommere prioriterer å sette seg inn i saksfeltet.
Da dommeren i Dalane tingrett sa at det ikke fantes ledende høyesterettsdommer å se til angående straffeutmåling, var det feil, da det falt en relevant dom i 2003. Når CITES-listede levende dyr tas til Norge blir de stort sett avlivet. En annen mann innførte 36 papegøyer han hadde tillatelser for, og åtte papegøyer uten. De uten tillatelser ble avlivet. Det gir den paradoksale effekt at utrydningstruete dyr drepes for å håndheve en konvensjon som er ment å beskytte dem. Det er ekstra trist når man vet at de som når Norge er overlevere, f.eks. vil opptil 90 prosent av papegøyer som fanges for salg dø under transport. De fraktes i flasker, esker og kofferter. Nebb tapes igjen. De utsettes for ufattelig mishandling, og dette gjelder bare dem som er ment å overleve. Reptiler har så kort levetid i fangenskap at de omtales som avkuttede blomster. Potensielle kjøpere lar seg lokke av søte lorier som kiles på Youtube-videoer, og interessen for å eie et vilt dyr spres.
Handelen med truede arter anses av FN og EU som et stort problem, fordi vi mister arter, og fordi verdiene, f.eks. i elfenbenshandelen, tiltrekker organiserte kriminelle og finansierer terrorgrupper som al-Shabaab. Den er også et stort dyrevernsproblem, og ofte alvorlig miljøkriminalitet. Nyhetene som når oss i Norge om dette berører først og fremst ikoniske arter som elefanter, tigere, løver og neshorn, og i senere år, skjelldyr. De er ettertraktet av forskjellige årsaker, og kan illustrere noe av mangfoldet som ligger bak motivasjonen for at mennesker blir konsumenter av dem: Elfenbenet avgir status, f.eks. for samlere. Tigere brukes i tradisjonell asiatisk medisin. Ettersom de blir færre, har markedet vendt seg til løver, som også skytes i troféjakt, i likhet med sjiraffene. Også neshornets horn brukes som medisin, selv om det består av det samme som fingernegler.
Norge signerte og forpliktet seg overfor CITES i 1976, men har mye å gå på hva angår opplæring av kontrollinstansene om CITES. Når Politidirektoratet sier alvorlig miljøkriminalitet skal prioriteres, må dette også inkludere CITES-saker. Oppmerksomhet om problemet kan skapes ved at informasjon om CITES spres i flyplassenes avgangshaller, og temaet bør tas inn i undervisning på skolen.