Statsminister Erna Solberg lanserte i begynnelsen av året en visjon om at Norge skal bli et kontantfritt samfunn innen 2030, ved å først fjerne mottaksplikten for kontanter i 2020. Det er en visjon jeg ikke deler.
Vis mer
I utgangspunktet liker jeg det prinsipielle i at bedrifter selv skal kunne velge hvilket betalingsmiddel de ønsker å bruke, og dermed muligheten til å takke nei til bruk av kontanter i sin virksomhet. Det er et fint argument, men om man fjerner mottaksplikten for kontanter, frykter jeg at med den teknologiske utviklingen vi har vil konsekvensen rent praktisk bli at kontanter opphører. Det er jo da også visjonen til statsministeren, så frykten min er nok ikke ubegrunnet.
Om vi ender opp med at kontanter avvikles fullstendig, vil det fra et personvernståsted være svært bekymringsfullt. Slik vil et godt argument om å la bedriftene selv velge betalingsmiddel bli utfordret av et annet. For meg veier personvernhensyn størst, og jeg mener hele debatten om det kontantfrie samfunn er et godt eksempel på at veien til helvete er brolagt med de beste intensjoner. Selv om man i beste hensikt ser for seg forenkling for forbrukere og bedrifter, og går til kamp mot svart økonomi, vil man i et samfunn med bare elektronisk betaling tilrettelegge for fullstendig overvåking av folk.
Det kan virke uproblematisk å gå for et kontantfritt samfunn slik vi lever her og nå, med det styresettet vi har, men vi vet ikke hvordan samfunnet vil være, hvilken teknologi vi vil ha og hvem som styrer om 15–20 år. Da mener jeg det er problematisk at vi som politikere tilrettelegger for at det blir enklere for myndighetene med utstrakt overvåking av samtlige transaksjoner av alle lovlydige borgere. Jeg vil derfor av personvernhensyn sterkt advare mot avvikling av kontanter.
Et av de mest brukte argument mot kontanter er at man vil redusere kriminalitet og svart arbeid. Det tviler jeg sterkt på, med mindre kontanter blir avviklet i hele verden. Vi vil i framtida trolig bli mer og mer utsatt for datakriminalitet og hacking. Samtidig er det naivt å tro at for eksempel narkotikahandel vil opphøre fordi man ikke lenger kan betale med norske sedler. Allerede i dag pågår en del av narkotikahandelen ved hjelp av virtuell valuta som bitcoins, men det mest sannsynlige vil nok være at man i stedet betaler tilsvarende verdi i euro eller dollar. Det samme gjelder svart arbeid. I stedet for å betale 25000 kroner for å få huset malt, vil man i stedet betale i euro. Blir konsekvensen av det kontantfrie samfunnet at bankene heller ikke aksepterer verken innskudd eller uttak av utenlandsk valuta, vil et nytt marked oppstå i valutasmugling.
Et argument mot kontanter er at det koster mye å håndtere. Særlig bankene ønsker dem bort, og priser tjenestene sine rundt kontanter meget høyt. Har vi derimot noen garanti for at man ikke vil prise digitale tjenester høyt den dagen disse er kundens eneste alternativ? Jeg er skeptisk til at man som forbruker skal tvinges til å måtte forholde seg til banker og finansinstitusjoner, med de muligheter disse har til å pålegge sine kunder så vel negativ rente som gebyrer, uten at den enkelte borger kan unngå dette ved å ta pengene ut av banken.
Stå opp for personvernet – og si ja til kontanter du også!