(Dagbladet): Jon Larsen (58) fra Jar i Bærum kom fredag hjem fra Houston i Texas, USA. Han har vært der for å vise NASA at han har funnet partikler fra verdensrommet på en måte som selv ikke NASA har klart før ham.
- Han er en dedikert fyr. Han imponerte meg stort, sier NASAs stjernestøv-samler Dr. Michael Zolensky, en av verdens fremste i sitt felt, til Dagbladet.
Larsen, som opprinnelig er gitarist, begynte å lete etter stjernestøv for åtte år siden.
Helt nytt
Vis mer
- Jeg skulle spise jordbær på hytta mi på Nesodden, og tørket av voksduken med en klut. Da jeg satte meg ned, så jeg noe som blinka på duken. Der lå en liten steinpartikkel, og det blinket som om det var metall på den. Jøss, er det utenomjordisk materiale? tenkte jeg.
Siden har han lett etter stjernestøv – på fagspråket mikrometeorer – først på bakken og deretter på hustak (der det er mindre forurensning i luftpartiklene).
NASA har i en årrekke også samlet inn stjernestøv – men de har skutt opp raketter for å hente ned partikler fra rommet.
Innad i forskningsmiljøet har det nemlig vært «allmen viten» at en ikke finner stjernestøv blant bygg i forurensede byer.
Etter sju år med leting – for to år siden – fant Larsen likevel stjernestøv på taket av Valle Hovin i Oslo. Deretter i Paris og Berlin. Han begynte å legge ut funnene på sin egen nettside, og litt etter litt ble hjemmeeksperimentene hans plukket opp av internasjonale forskere.
«Noe man ikke finner»
- Men de var svært skeptiske. Dette var kontroversielt. Mange i den eldre forskningsgarden hadde nok kanskje slått seg til ro med at stjernestøv «er noe man ikke finner», eller at det må se sånn og slik ut.
Stjernestøvet er ifølge Larsen på størrelse med et lite punktum eller et sandkorn. Du kan kjenne den med fingeren, men men må bruke mikroskop for å skille det fra andre. Det kosmiske støvet kan fortelle oss noe om hvordan solsystemet ble til.
- Det er urørt materiale fra tidenens morgen, sier Larsen.
Vis mer
I desember i fjor verifiserte Naturhistorisk museum i London funnene. Slik begynte ballen å rulle, forklarer hobbyforskeren.
Invitert til NASA
- Det jeg fant, gjorde at forskere fikk bakoversveis, sier han og forteller at NASA-forskerne, som han møtte på en konferanse i august i fjor, var så skeptiske at de ba ham til NASAs hovedkvarter i Texas.
- Det virket håpløst, men denne fyren er dedikert. Han fant stjernestøv her på taket av bygget vårt, forklarer NASA-avdelingslederen Zolansky til Dagbladet.
Larsen finansierte turen til Texas (og andre amerikanske byer der han nå har lett etter støvet) ved spillejobber.
På taket av millionbygget som huser raketthangarene ved Johnson Space Center, sto NASA-lederen Zolansky sammen med kollega Dr James Martinez, norsk-amerikanske Jan Kihle (IFE) og musikeren og hobbygeologen Larsen (som også er tilknyttet Universitetet i Oslo).
Larsen hadde med seg en sil og en magnet fra Clas Olson, et mikroskop, og med en feiekost samlet han sammen prøvene – som for andre kunne se ut som tjukt støv.
- Jeg følte meg ikke høy i hatten der jeg sto, for jeg var ikke sikker på om jeg kom til å finne stjernestøv, sier Larsen og humrer:
NASA: – Trenger ikke penger
- Jeg skal innrømme at det kunne blitt litt pinlig om det ikke fantes der oppe på taket.
Men Oslo-mannen visste hva han gjorde: Samtlige prøver inneholder stjernestøv, ifølge Larsens analyser torsdag.
Zolansky fikk en e-post av Larsen torsdag morgen. På telefon til Dagbladet sier NASA-forskeren at han er imponert.
- Det viser at alle kan, og bør, gjøre som ham. Du trenger ikke masse penger og dyrt utstyr, sier Zolansky og fortsetter:
- Alle kan gjøre dette. Du trenger bare en feiekost og et tak, en magnet og et mikroskop, sier han.
Siden Zolansky var 25 år, har den nå 61 år gamle mannen jobbet i NASA. Han er geolog, minerolog og geokjemiker – og spesialist i studier av mineraler i asteroider og kometer.
- Skal finne vårt eget
- Dette er stort for forskningsfeltet. Før forsket man mer på egen hånd, slik Larsen gjør nå, uten store organisasjoner og pengesekker i ryggen. Det står stor respekt av at han får til dette på egen hånd, sier Zolansky.
- Han har overbevist oss om at det er mulig å finne svevestøv andre steder enn i rommet.
- Hva gjør NASA med den nye kunnskapen dere har fått av Larsen? spør Dagbladet.
- Nå skal vi prøve å finne vårt eget stjernestøv, og så skal vi undersøke om stjernestøvet som finnes på bakken kan stamme fra meteoritter eller kometer. Det kan hjelpe oss finne ut mer om blant annet solsystemet, sier forskeren.
Vis mer
Larsen oppfordrer barn og voksne til å lete, de også.
- «Værsågod, bare let, lykke til!» sa folk sarkastisk til meg for åtte år siden. Mange har vært veldig skeptiske. Men dette viser at det er mulig, sier han.
Den blinkende steinen
Nå er han invitert til Marokko, Zürich og Brüssel for å fortelle om undersøkelsene han gjorde med et utstyr til en verdi av rundt 250 kroner.
- Vet du om det var stjernestøv du fant på duken din for åtte år siden?
- Det får jeg aldri vite. Hvordan oppbevarer man et støvkorn, liksom? Jeg la det i en fyrstikkeske som jeg i ettekant har funnet ut at jeg hadde mange av… Jeg fant den ikke igjen, sier Larsen.
