(Dagbladet): Terrordømte Anders Behring Breiviks soningsregime er ikke i strid med menneskerettighetene. Det slo Borgarting lagmannsrett fast i dommen som kom tidligere i dag, etter ankebehandlingen av Breiviks søksmål mot staten.
Breivik hevdet i søksmålet han tok ut mot staten i 2015 at soningsforholdene han lever under bryter menneskerettighetene ved at han er utsatt for umenneskelig og nedverdigende behandling i fengselet. Sentrale temaer for Breivik var isolasjonen han opplever og brev- og besøkskontrollen han er underlagt.
Oslo tingrett ga i april 2016 Breivik delvis medhold i retten. Det er en vurdering Borgarting lagmannsrett er grundig uenig med tingretten i.
Har det bedre enn andre
Lagmannsretten mener nemlig at fengselet har gjennomført en rekke tiltak for å kompensere for manglende sosialt fellesskap for Breivik. De mener derfor at han har relativt stor frihet i hverdagen.
På noen områder mener retten til og med at Breivik har det bedre enn andre innsatte i norske fengsler.
«Mangelen på kontakt med andre innsatte, omfanget av kroppsvisitasjoner og bruk av håndjern er klare belastninger som har satt et særpreg på Breiviks soningsforhold. På andre områder har han klart bedre forhold enn det innsatte i norske fengsler ellers opplever. Samlet sett fremstår kompensasjonstiltakene som meget godt tilpasset Breiviks behov» skriver retten.
Retten viser også til at Breivik disponerer tre celler.
«Eget studierom og egen celle til trening er særtiltak som ingen andre fanger har. Disse tiltakene bidrar også i noen grad til å kompensere for belastningene som følge av at han ikke har fellesskap med andre innsatte», skriver lagretten.
Isolasjon sentralt
Isolasjonen Breivik har sonet under helt siden 2011, var et av hovedargumentene til Øystein Storrvik, Breiviks advokat, for hvorfor terroristens soning brøt med menneskerettighetene, herunder Den europeiske menneskerettighetskonvensens (EMKs) artikkel 3.
Storrvik anførte i ankebehandlingen av søksmålet at Breivik tok skade av isolasjonen og at den derfor måtte opphøre. Regjeringsadvokaten pekte da på flere saker Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har tatt opp med fellesstrekk hvor det ikke har blitt konkludert med brudd på EMK.
Lagmannsretten mener at fengselet har gjennomført en rekke tiltak for å kompensere for manglende sosialt fellesskap for Breivik. De mener han derfor har relativt stor frihet i hverdagen.
Breiviks studier, samt arbeid med politiske prosjekt og med å forbedre soningsforholdene, gjør at han opplever hverdagen som meningsfull, ifølge retten. I tillegg til samtaler med ansatte, prest og andre har han tilgang til TV-kanaler og avis.
Retten påpeker deretter:
«Også før lovbruddene brukte han vesentlige deler av sin tid på sitt politiske prosjekt og dataspill. Breivik hadde også den gang lange perioder med nokså begrenset med sosialt samvær».
Lagmannsretten legger samtidig til grunn at fengselet undersøker mulighetene for at Breivik skal få begrenset samvær med enkelte andre innsatte i løpet av «relativt kort tid».