bilindustrien

fra norsk tipping

BERGEN/OSLO(Dagbladet): «Kanskje noen burde kidnappe barna eller barnebarn hans slik at han får smake sin egen medisin».

Dette er bare én av mange meldinger som ansatte ved barneverntjenesten på Karmøy har fått.

- Vi er beleiret. Jeg vet ikke hvor lenge mine ansatte vil orke dette, sier Jakob Bråtå, barnevernsjef i Karmøy og Bokn kommune. Han forteller at de har anmeldt flere trusler til politiet.

- Barnevernansatte er nå mye mer utsatte enn før. Tidligere fikk «klagere» på barnevernet ikke mulighet i samme grad til å gå bredt ut, slik de sosiale mediene nå gir mulighet for. Nå er det ikke bare kolleger, men hele lokalsamfunn og storsamfunn som ser uthengningen av ansatte, sier Bråtå.

Ansatte slutter

De ansatte ved Karmøy barnevern er ikke de eneste som får trusler mot barne sine.

I en undersøkelse Dagbladet har gjort blant 104 barnevernledere kommer det fram at hver tredje barnevernansatt melder at de har fått trusler mot sine egne barn. De har blitt truet med at barna deres skal kidnappes, drepes og misbrukes seksuelt.

Et overveldende flertall, 85 av 104, melder at sosiale medier har gjort det vanskeligere å jobbe i barnevernet. 64 av 104 melder at sosiale medier har bidratt til flere trusler.

Flere melder barnevernledere melder at ansatte slutter fordi de ikke orker mer. En barnevernstjeneste i Hordaland skriver at en ansatt sluttet etter at barna hennes ble truet: «Hun følte ikke lengre at barna hennes var trygge».

Bråtå fra Karmøy tror hans ansatte også vil slutte hvis man ikke gjør noe med trussel-situasjonen.

- Det er allerede ansatte som vurderer om de klarer og orker å stå i jobben, sier Jakob Bråtå, barnevernsjef i Karmøy og Bokn kommune.

Livredde

- Det ytre trykket har økt mot oss som jobber i barnevernet, sier barnevernleder Bjarte Gangeskar fra Eid kommune. Han har selv opplevd sjikane og hets mot seg og sin familie.

Gangeskar har fått åpne kort i sin private postkasse som involverer andre familiemedlemmer. På kortene har det vært skrevet «Du er heldig som kan få feire jul sammen med ungene dine.»

Han har ofte sett oppslag på lyktestolper på vegen han går hver dag fra jobb og hjem til sine private bolig. På plakatene har det vært henvisninger til barnevernsaker og ansatte i tjenesten som folk bør passe seg for. På hoveddøra til kommunehuset i Eid i Sogn og Fjordane har det flere ganger hengt plakater med en stor rød rose og denne teksten: «Til minne om alle barna barnevernet har ødelagt.»

Bjarte Gangeskar har jobbet i ulike etater innenfor barnevernstjenesten på forskjellige steder i 25 år. Han sier at det ytre trykket mot de som jobber i denne tjenesten har blitt vesentlig sterkere de siste fire, fem åra.

Han har selv hatt to saker som han anmeldte til politiet og som endte opp i rettssalen med to domfelte personer. I det ene tilfellet var det en mor som ble fratatt sitt barn. Hun ringte opp Gangeskars samboer og fortalte usanne historier om ham. I dommen fra Fjordane tingrett står det at tiltalte hadde en intensjon om å ramme Gangeskar fordi han stod som øverste ansvarlig i barnevernet.

- Hvis jeg hadde vært ung og uerfaren da dette skjedde, er det ikke sikkert at jeg hadde vært i barnevernet i dag, forteller Gangskar.

- Blir beskyldt for å stjele barn

«Det kan være trusler om at de vet hvor saksbehandlere bor, vet hvor barna til saksbehandlere går i barnehage eller skole. Saksbehandlere blir beskyld for å stjele barn. Jeg har overhørt at vi selger barn for 1 million kroner», skriver barnevernsleder i Fredrikstad kommune, Anne-Beth Brekke Tvedt, til Dagbladet.

- I det siste har aktiviteten på sosiale medier vært veldig utmattende for flere ansatte. Flere frykter at det er det som kan bli dråpen som gjør at begeret flyter over og at de ikke orker å jobbe mer barnevern, sier barnevernleder for barneverntjenesten i Askøy kommune, Gro T. Kyte. Flere grupper har delt bilder av henne på Facebook, med påfølgende sjikanerende tekster og bilder av hakekors. De har nå anmeldt flere trusler til politiet.

- Jeg har valgt å ikke være på Facebook. Det er flere grunner til det, men en av de har vært å skjerme meg fra alt det usaklige som skrives om meg der, forteller Kyte.

Barnevernlederen i Skien kommune forteller barnevernlederen at de ansatte ofte velger å ikke fortelle folk hvor de jobber.

- Det er en trist utvikling at sosiale medier er med på å tillate og legalisere hets og nettmobbing, spesielt på Facebook. Hvor er rettsvernet til barna og offentlig ansatte, hvor mye skal man tåle?, spør barnevernleder i Skien kommune, Ragnhild E. Kvernes.

- Fisker i miljøene

Kyte fra Askøy viser til at mange av de som uttaler seg på sosiale medier er mennesker som synes å være i ubalanse.

- Det er derfor et stort dilemma hvor mye oppmerksomhet de skal få og hvor mye en skal prøve å overse det i håp om at det skal gå over. Barnevernet har behov for brukertilbakemeldinger, men når tilbakemeldingene er så usaklige som mye av det på sosiale medier er blir de ikke tatt alvorlig. Konstruktive tilbakemeldinger skal vi ta lærdom av, forteller Kyte. Sosiale medier har også gjort at sjikanen har blitt videre spredt enn før.

- Vi ser at det er miljøer som fisker i disse miljøene, og hatet spres langt videre enn tidligere, forteller Kyte.

Nord-Aurdal kommune forteller at det blir vanskeligere å hjelpe barna når mange usannheter blir spredd på sosiale medier.

«Spredning av negativ omtale og skremselspropaganda på sosiale medier medfører at barneverntjenesten oftere kommer i dårlig posisjon til å bistå med hjelpetjenester fordi familier er unødvendig redde for omsorgsovertagelse. Dette gjelder særlig i forhold til utenlandske familier», skriver Pål Andreassen, som er virksomhetsleder Familiens hus i Nord-Aurdal kommune.

«Tjenesten har konkrete eksempler der utenlandske familier det er opprettet undersøkelse på har forlatt landet i undersøkelsesfasen. Det vil si de forlater landet før barnevernet har konkludert i forhold til tiltak. I enkelte tilfeller ser vi at dette henger sammen med at familiene ser på barneverntjenesten som en trussel, uavhengig av hvilke tiltak barnevernet vurderer å sette inn», skriver Andreassen.