bilindustrien

«Fram med hagla, sier jeg bare. Hun der skal nok ikke bli så gammel, skal dere se.»

Dette er en av mange meldinger Ann-Edny Johannessen (55) fra Steigen i Nordland har måttet lese om seg selv på Facebook, der hun er identifisert med fullt navn og bilde.

I andre meldinger kan hun lese at hun skal drepes med blåsyre og giljotineres.

- Hvis jeg hadde hatt små barn i dag kunne jeg aldri ha jobbet i barnevernet. Det hadde jeg ikke orket, sier Johannessen til Dagbladet.

Hun er en av 5000 ansatte i det norske barnevernet. De skal redde barn fra misbruk og skadelige oppvekstvilkår. Det sterkeste virkemiddelet er å ta barn fra foreldrene. Barnevernet opplever stadig sterkere fokus på inngrep og metoder. Også fra utlandet er kritikken ofte hard.

- Vi må og skal tåle kritikk og fokus på jobben vi gjør, men raseriet og hetsen tar fullstendig overhånd, den går nå ofte på person og ikke lenger på institusjonen barnevernet, sier Johannessen, som har jobbet i barnevernet siden 1997, og vært barnevernsleder i Steigen siden 2014.

Redde og utslitte

Dagbladet har sendt likelydende spørsmål på e-post til over 400 barnevernledere. 104 har svart.

85 av 104 barnevernstjenester melder at sosiale medier har gjort det vanskeligere å jobbe i barnevernet.

64 av 104 melder at sosiale medier har bidratt til flere trusler.

33 barnevernledere melder om trusler mot de ansattes egne barn. Truslene går blant annet ut på at barna deres skal kidnappes, drepes og bli utsatt for seksuelle overgrep.

De frykter det skal gå helt galt før myndigheter og politi tar inn over seg at situasjonene for barnevernsansatte og deres familier har blitt betraktelig verre på få år.

Flere gir uttrykk for at ansatte ble så redde og utslitte at de sluttet i jobben.

- Som i et fengsel

Slik skildrer barnevernlederne en stadig tøffere arbeidshverdag, i sine svar til Dagbladet:

«Barna mine ble filmet, og delt via snapchat, med nedlatende kommentarer, og delt til hundrevis av personer i kommunen. Et av mine barn fikk følgende melding via Facebook: “Fy faen at du klarer å leve med ei slik psykopat kjærring av ei mor. Gå å heng deg…!”»

Barnevernleder, Nord-Norge

«I lange perioder har jeg ikke orket å gå til butikken, eller bevege meg ut av huset. Jeg føler at jeg hele tiden er overvåket.»

Barnevernleder, Nordland

«Jeg følte at jeg hadde plassert mine egne barn i et fengsel. At det var jeg som hadde fratatt mine egne barn friheten ved å jobbe der hvor jeg jobber.»

Barnevernleder, Trøndelag

«En ansatt fikk følgende trussel: “Jævla kjerring, du skal snart få oppleve hvordan det er å miste en unge”. Saken ble anmeldt, den ansatte tok meldingen tungt.»

Barnevernleder, Rogaland

«Det kan være trusler om at de vet hvor saksbehandlere bor, vet hvor barna til saksbehandlere går i barnehage eller skole.»

Barnevernleder, Østfold

«Møte med politiet føltes ikke godt i det hele tatt. At vi overhodet ikke ble tatt på alvor, og ble fjaset bort».

Barnevernleder, Møre og Romsdal

«Vi er beleiret. Jeg vet ikke hvor lenge mine ansatte vil orke dette.»

Barnevernleder, Rogaland

«Det er en trist utvikling at sosiale medier er med på å tillate og legalisere hets og nettmobbing.»

Barnevernleder, Telemark

«Vi ser at det er miljøer som fisker i disse miljøene, og hatet spres langt videre enn tidligere.»

Barnevernleder, Hordaland

Orker ikke mer

En rekke barnevernledere i Dagbladets undersøkelse skriver at ansatte har sluttet fordi de ikke orker mer. En barnevernstjeneste i Hordaland skriver at en ansatt sluttet etter at barna hennes ble truet: «Hun følte ikke lengre at barna hennes var trygge».

I en Østfold-kommune ble truslene mot barna til en ansatt så heftige at det fikk varige konsekvenser.

«Denne saksbehandleren har fått et permanent traume, som gjør at en ellers meget dyktig saksbehandler må skjermes i situasjoner som ellers er godt håndtert», skriver barnevernlederen.

Flere barnevernledere skriver at de ikke ble tatt på alvor av politiet da barna deres ble truet:

«Møtet med politiet føltes ikke godt i det hele tatt. At vi overhodet ikke ble tatt på alvor, og ble fjaset bort. Det opplevdes frustrerende, føler seg lite verdt i forhold til at du ikke blir tatt på alvor.»

Truer med dusørjakt

I Steigen, der Ann-Edny Johannessen er barnevernleder, bor det bare 2500 mennesker i en naturskjønn kommune med mange fjell og fjorder. Hun har levd med truslene og sjikaneringa i mange år.

- De har i meldinger på sosiale medier lagt ut bilde av meg, mitt private telefonnummer, jobbnummer, fargen og merket på bilen jeg kjørte og hvor jeg bodde. Folk har også blitt oppfordret til å ringe meg og kjøre forbi huset mitt og gjerne stoppe, sier Johannessen.

Dagbladet møter Johannessen, som er på reisefot, i Bodø, sammen med hennes datter Monica (28).

- Det har alltid vært vanskelig å ha en mor som jobbet i barnevernet. Det har alltid vær trusler. Folk som har sagt ting, folk som har hvisket og tisket om moren min. I det siste har det blitt verre, forteller Monica.

De viser Dagbladet bilde etter bilde av trusselmeldinger fra sosiale medier. Sammen med fotografier av Ann-Edny gjengis bilder av renneløkker, groteske trusler og hatefulle meldinger. De truer med å skyte henne med hagle, kutte hodet av henne, og drepe henne med blåsyre. De vil også kidnappe morens tre døtre.

En kvinne skriver på Facebook: «Dette er en form for dusørjakt. Kanskje vi vanlige borgere bør gjøre det samme? Vi kan eksempelvis «fange» barnerøvere og gi dem juling og et opphold i et bur et eller annet sted?».

En annen svarer slik på en hatefull melding, med bilde av Ann-Edny: «Den der ser ikke god ut, ser jævlig hatefull ut. Har ikke styggdyret der unger som noen kan kidnappe da».

En tredje skriver: «Vi må vel starte ei kidnappingsgruppe hvor vi starte med å innhente barnevernsansattes barn, da skal helvete bli løs i landet».

En annen skriver: «Ho dær e født uta fitta til satan sjøl, fostra opp på ondskap, satt her for å ødelegge voksne og barn, for selv å få tilfredsstilt sitt sinnssyke makt behov! Ho skulle vært rævpult til døde med et spætt i ræva!!! Æ håpe at neste gang ho har sex så får ho hiv».

- Blir uvel

Dette er bare noen av truslene Monica har lest om sin egen mor på Facebook.

- Jeg blir uvel. Tenk at de kan skrive sånn om mamma. Heldigvis er vi alle barna voksne, sier Monica.

For de fleste handler Facebook om hyggelige meldinger, feriebilder, gode måltider og bursdagshilsener fra gamle venner. For Monica har det blitt altfor mye hat.

- Hva skal man si? Tenk at folk kan skrive sånn om folk de ikke kjenner en gang. Jeg blir helt kald innvendig. Det jeg lurer på er om de forstår hva de gjør mot folk når de skriver slikt. Ønsker de virkelig folk så vondt, spør Monica, som dynamikken i sosiale medier.

- Det virker som folk påvirker hverandre. Trekker hverandre ned. Først er det en person som tillater seg å skrive noe forferdelig. Så blir det lettere for neste person å skrive noe enda verre. Til slutt blir drukner vi i hat, sier Monica. Spesielt truslene mot familien gjør inntrykk.

- De vet nok ikke at jeg er voksen. Likevel er det ekkelt. Da mamma fikk truslene så var hun alene med søsteren min sitt lille barn. Det er klart det er skremmende, sier Monica.

Selv om trusler ble politianmeldt i 2016, har ingen av de fornærmede ennå blitt kontaktet av politiet. Politiet og barnevernet ligger i samme bygd i kommunen. Truslene er skrevet under fullt navn.

- Fritt fram

Monica etterlyser et nasjonalt initiativ mot truslene. Hvis ikke, er hun redd for at folk ikke orker å jobbe i barnevernet.

- Moren min er tøff. Men når jeg ser hva folk tillater seg å skrive om folk blir jeg skremt. Dette går ikke bare ut over henne, men også oss som er i familie med henne, sier Monica, som mener det er for lett å true folk på nettet i dag.

- Jeg har sikkert varslet Facebook 40 ganger om truslene, men det virker som om det er fritt fram på sosiale medier, sier Monica. Hun mener samfunnet burde slå til hardere mot sjikanen.

- Det virker som politi og samfunnet for øvrig ikke tar dette nok på alvor. At de ikke forstår hvordan dette påvirker oss som blir truet, sier Monica.

Hun frykter at dette vil føre til at folk ikke orker å jobbe i barnevernet og at barna som trenger beskyttelse ikke vil få hjelpen de trenger.

- Jeg synes det er vanskelig å besøke moren min i Steigen. Jeg vet ikke om folk stirrer på deg fordi de kjenner deg, eller fordi de ikke kjenner deg. Det kan være folk som skriver forferdelige ting om moren min, sier Monica, som bor i Bodø.

- Uakseptabelt

Etter tre timers kjøring gjennom vakker nordlandsnatur er vi framme i Leinesfjord, administrasjonssenteret i Steigen.

- Vi jobber nå med å ferdigstille saken. Vi har foretatt avhør av de mistenkte, men har ennå ikke fått snakket med de fornærmede. Det burde vi ha gjort, men når det er på plass vil vi konkludere med hva vi kommer til å gjøre, sier lensmann i Steigen, Morten Hønnås, til Dagbladet. Han sier denne typen hensynsløs advferd ovenfor ansatte som jobber i barnevernet er uakseptable.

- Vi reagerer sterkt på denne typen utsagn som blir satt fram mot offentlig ansatte. Samtidig må vi etterforske sakene for å se hvordan vi skal reagerer på dem, sier Hønnås.

Han sier slike saker er krevende for et lite lensmannskontor.

- Siden utsagnene kommer fra hele landet, så burde man spørre seg om man heller burde hatt en nasjonal oppfølging av slik atferd, sier Hønnås.

- Maktesløse

I samme bygg møter vi Steigen-ordfører Asle Schrøder (Sp) på hans kontor. Han forteller at trusselsakene er tunge for den lille kommunen, og at han selv har blitt truet på grunn av barnevernssaker.

- Det er gansbke spesielt. Vi er jo et lite samfunn og jeg kjenner jo flere av dem som truer. Når jeg møter dem så er de snille som lam, men etterpå skriver de helt forferdelige ting til meg, sier Schrøder, som også han ønsker nasjonal hjelp for å få bukt med problemet.

- Jeg føler meg ganske maktesløs når truslene kommer fra hele landet. Vi burde fått hjelp til å håndtere dette, sier Schrøder.

Dagbladet har vært i kontakt med mannen som truet Ann-Edny Johannessen med hagle i en Facebook-melding.

- Jeg har flere ganger ønsket folk i barnevernet til «et visst sted». Det er en grunn til at barnevernsansatte får så mange trusler. Jeg husker ikke om jeg skrev meldingen, men flere har hatt tilgang til Facebook-profilen min. Så jeg vet ikke, sier mannen før han begynner å skjelle ut Dagbladet.

Dagbladet kjenner også identiteten til flere av de andre som har trakassert Johannessen. Vi har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med dem, uten å få svar.

Brutal pris

Dagbladet har også intervjuet ansatte i barnevernet, som ønsker å være anonyme. Flere forteller at de har dårlig samvittighet for at barna deres mister friheten på grunn av foreldrenes jobb.

- Noen ganger blir man spørrende seg selv: Hva er det jeg egentlig jobber med? Prisen blir for brutal når det går utover våre egne barn. For oss betydde truslene at ansatte ikke kunne ha barna hjemme alene, at de ikke kunne ta bussen, og vi hele tiden måtte ha kontroll med hvor de var, sier en barnevernsleder fra Trøndelag til Dagbladet. Den første perioden var tung, forteller hun til Dagbladet.

- Jeg følte at jeg hadde plassert mine egne barn i et fengsel. At det var jeg som hadde fratatt mine egne barn friheten ved å jobbe der hvor jeg jobber. Det har helt klart preget barna, sier barnevernlederen.

En tidligere barnevernsansatt i Oslo, som har to små barn på sju og fem år, forteller om en tøff tid for familien.

- I fjor høst sende en mor et bilde av meg og barna mine til min overordnede i barnevernet. Rett før jul kom hun med trusler om å kidnappe barna mine. Politiet tok det veldig på alvor, og de rykket ut til boligen min raskt. Kvinnen fikk besøksforbud mot meg og barna. Men det tok imidlertid tre uker før de fikk forkynt det for moren. Denne perioden var krevende, forteller hun til Dagbladet.

Hun jobber ikke i barnevernet lengre, men mener at det har vært en for stor aksept for trusler blant barnevernsansatte.

- Vi er vant til å tenke på sikkerheten til de mest sårbare blant oss, barna. Dermed glemmer vi oss selv og tåler nok langt mer enn det vi burde gjort, sier hun.

- Man må jo spørre seg selv om man vil utsette sine egne barn for dette, sier hun.