- Jeg trenger ikke å stå helt oppi, sier trønderen til NTB.
Håndhilsing er helt forbudt, naturligvis. Da vi fikk noen minutter med Moan etter onsdagens pressetreff i Vierumäki, 40 minutter unna Lahti sentrum, forsvant Byåsen-løperen først litt inn bak et reklameskilt.
Selv opptakeren var Moan skeptisk til – før han snakket om en tung sesong, der kun tredjeplassen i Val di Fiemme vitner om medaljemuligheter i Lahti.
- Det har vært en veldig amputert sesong. Jeg åpnet så svakt i hoppbakken at jeg valgte å stå over Kuusamo. Jeg valgte å ligge i Lillehammer og finne godfølelsen. Det fungerte dessverre ikke. Da sa jeg klart ifra at jeg ikke drar på tur før jeg føler meg kapabel til å kjempe i toppen igjen, sier Moan.
Han har kun deltatt i 5 av 19 verdenscuprenn i vinter. De tre siste plasseringene gir grunn til optimisme (3-10-7) er det Moan omtaler som sin største snuoperasjon i karrieren.
- Jeg har sjelden brukt en periode så godt. Den store forandringen var at det begynte å svare i hoppbakken. Det ga mer og mer selvtillit. Etter det har pilen pekt riktig vei med tredjeplass i Val di Fiemme og topp ti i Chaux-Neuve.
Holder seg unna barna
Men som alle de andre på kombinertlandslaget ble Moan syk.
- Dessverre ble jeg sprekksyk under trippelen i Seefeld. Det var kjempedumt, men jeg valgte å stå over der, sier Moan.
Han avviser at kombinertgutta har slurvet med hygienen i VM-sesongen, selv om “basseluskene” har herjet vilt.
- Vi er flinke nok. Jeg har vært veldig flink. Jeg tar forholdsregler hele tiden. Jeg holder meg, dessverre, unna familien min i lange perioder. Det er nettopp fordi jeg har små barn. Det er synd å si det, men barnehage og barneskole er en smittekilde. Derfor tar jeg tiltak på det. Når jeg trener så hardt som jeg gjør, tyner jeg kroppen min. Jeg balanserer på en knivsegg. Da blir immunforsvaret svakt. Da blir det litt et sjansespill når du går på et fly og trekker loddet hvem du sitter ved siden av. Det er ikke alle som er flinke til å stoppe hosten, sier Moan.
Tar igjen etter VM
33-åringen har både OL- og VM-sølv på merittlisten. Trønderen sier det er vanskelig å holde seg så mye borte fra familien, men at det må til i en krevende toppidrettshverdag.
- Når jeg først er i VM, er det greit. Men det jeg kjenner på, er at man går glipp av veldig mye. Før Sotsji-OL var jeg borte i to måneder, foran VM i Falun over to måneder. I fjor var jeg lite borte, men i år én og en halv måned. Når du legger sammen nærmer vi oss snart et helt år.
- Det er et valg jeg har tatt og det er jobben min. Jeg må overleve. Presterer jeg, er det eneste inntektskilden jeg har. Da må du ta den kampen. En dag er karrieren over. Når sesongen er over, skrur jeg av bryteren. Dagen jeg lander på Værnes etter VM, gir jeg faen. Da er det ikke lenger farlig om jeg blir syk. Da skal jeg virkelig kose meg med barna og familien, er beskjeden hjem fra småbarnsfaren.
Suverene tyskere
Tyskerne Johannes Rydzek, Eric Frenzel og Fabian Riessle har vunnet alt som er av individuelle renn i vinter.
- De er mer suverene enn de norske langrennsdamene var på sitt beste. De har løftet sporten til et nytt nivå. Det er bra for kombinertsporten. Det er stor interesse i Mellom-Europa, spesielt i Tyskland, sier Moan.
Han kommer med et lite stikk til langrenn før VM-dramaet i Lahti tar til. Norge har ikke tatt individuelt gull siden 2001, også det i Lahti.
- Det er kjedelig om du kan spasere inn til gull. Sju (nasjoner) kan vinne, egentlig åtte. Det har du ikke i langrenn. Det er sånn det skal være. Da smaker de gode prestasjonene enda bedre, mener Moan.
NTB
