Det kom som lyn fra en allerede stormfull himmel, altså ikke helt overraskende, at den eksentriske generalen Michael Flynn i natt fikk sparken. Stormen hadde Flynn selv skapt med å ha hatt kontakt med den russiske ambassadøren til Washington Sergej Kisiljak før president-innsettelsen 20. januar, og ved å ha holdt tilbake informasjon om samtalene overfor visepresident Mike Pence.
Rent konkret skal samtalene ha dreid seg om Obamas siste runde med sanksjoner mot Russland, etter at amerikanske sikkerhetsorganisasjoner konkluderte med at den russiske presidenten Vladimir Putin selv hadde sanksjonert et russisk datainnbrudd i Det demokratiske partiet under den amerikanske valgkampen. Trump og hans team har hele tida bagatellisert, og forsøkt å latterliggjøre denne historien.
Men den er ikke latterlig. Derfor er dette en storm som har dyp resonans i det amerikanske politiske system, en resonans som vil definere Trumps presidentskap.
Demokratene mislyktes med å diskreditere Trump og hans mannskap på grunn av deres tidligere kontakter med Putins indre krets under valgkampen. Flere tidligere medarbeidere hadde økonomiske interesser knyttet til folk i Putins indre krets. Utenriksminister Max Tillerson har fått den høyeste utmerkelsen en utlending kan få, vennekapsmedaljen, utdelt av Putin selv. Og den avgåtte Flynn – som også er general – undersøkes av militære mydnigheter for å ha tatt imot penger ulovlig da han for to år siden deltok på et propaganda-show i Moskva.
For Kreml er Flynns avgang i første omgang et skritt tilbake. Putin vil ha hevet sanksjonene på grunn av Russlands rolle i krigen i Ukraina. Trump sa under valgkampen at han skulle «fikse» forholdet til Russland, og antydet at sanksjonene kunne bli opphevet. I Moskva ble Trumps valgseier feiret med chamcagne i parlamentet. For Moskva var Trumps valgseier en triumf, hvis USA opphever sine sanksjoner vil det bli mye vanskeligere for et splittet EU å opprettholde sine.
Men Flynns avgang vil i første omgang gjøre det mye vanskeligere for Trump å oppheve sanksjonene. Igjen er søkelyset på Trump-teamets kontakter med Russland. Amerikansk etterretning, der karriære-spionene er rasende for Trumps forsøk på å bagatellisere deres informasjon om den russiske hackingen i fjor, har lekket informasjon om at Flynn hadde kontakt med den russiske ambassaden også før valget i november i fjor. Det reiser spørsmålet om Trump-kampanjen – som Flynn allerede da var en del av – var orientert om hackingen mot Det demokratiske partiet. Demokratene har slett ikke glemt Trumps oppfordring til russerne om å finne Hillary Clintons e-poster.
Vi hadde tenkt å skrive om hvordan sparkingen av Flynn viser at det amerikanske systemer fungerer, også i Trumps tid. At det viser at man ikke kan ljuge, og at både kongressen og etterretningen kan ha en oppfatning av hva slags kontakt med utenlandske diplomater som er passende.
Men avisa The Guardian skriver at mye tyder på at sparkingen av Flynn skyldes en maktkamp i Det hvite hus der Det nasjonale sikkerhetsrådet – som Flynn ledet – kan ha tapt en maktkamp mot Trumps ledende ideologer, og svigersønnen Jared Kushner. Ifølge Guardian har sjefideologen, rasisten og katastrofe-romantikeren Steve Bannon opprettet en parallell organisasjon til Det nasjonale sikkerhetsrådet i Det hvite hus. Den produserer hurtig-politikk, uten å konsultere departementer og andre forsinkende instanser. I så fall er det mye å se fram til av nye intriger i Trumps hvite hus.
Uansett, det sparkingen av Flynn uansett viser er at Trump har flørtet ganske heftig med Russland, og sannsynligvis pådratt seg en dryppert det kan ta lang til å bli kvitt. Politisk antibiotika foreskrives uten garanti, man kan risikere å måtte leve lenge med plagene.