(Dagbladet): Egyptiske Sohair el-Batea ble bare 13 år gammel. I 2013 ble jenta tatt med av sin far til en lege i den lille landsbyen Dierb Biqtaris rundt 120 kilometer nord for Kairo. Kort tid seinere døde hun av komplikasjoner etter at hun hadde blitt kjønnslemlestet.
Den påfølgende rettssaken mot Sohairs far og legen som gjennomførte «operasjonen», ble omtalt av medier over hele verden. Det var første gang, siden landet innførte et forbud mot kjønnslemlestelse av kvinner i 2008, at noen sto tiltalt for brudd på loven.
Legen ble i første omgang frikjent, men seinere dømt i en ankesak som kom opp i 2015. Han sonet bare tre måneder av dommen på to år og tre måneder, etter at han ble tilgitt av jentas familie, ifølge The Guardian.
Til tross for forbudet, er den ulovlige praksisen fortsatt utbredt over store deler av landet. Det praktiseres både blant muslimer og kristne i Egypt, der nær ni av ti jenter får deler av genitaliene sine skåret vekk.
200 millioner
På verdensbasis er over 200 millioner jenter og kvinner som lever i dag utsatt for kjønnslemlestelse, viser tall fra Verdens Helseorganisasjon (WHO).
Hvis denne trenden fortsetter vil antallet tenåringsjenter tilnærmet tre ganger Norges befolkning, det vil si 15 millioner, bli utsatt for kjønnslemlestelse innen 2030, ifølge Plan Norge.
- Dette er tall vi ikke kan leve med. Vi må klare å utrydde denne problemstillingen innen 2030, sier kommunikasjonssjef Siv Meisingseth i Plan Norge til Dagbladet.
Det stemmer overens med FNs mål om å utrydde praksisen globalt innen 2030 (FNs bærekraftsmål).
Omskjæring kan føre til mange seriøse helseproblemer, blant annet infeksjoner, blødninger, sterilitet og komplikasjoner ved fødsel. Kjønnslemlestelse av kvinner innebærer delvis eller total fjerning av de ytre kjønnsorganene og medfører varige medisinske og seksuelle problemer for kvinnen, heter det i SNL.
Det finnes ingen gyldige medisinske grunner til å utføre kjønnslemlestelse av kvinner, som er forbudt ved lov i Norge. Praksisen er også brudd på FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjon.
Gjennomføres av leger
Det egyptiske forbudet kom etter at den elleve år gamle jenta Budour Shaker døde under kjønnslemlestelse i juni 2007. Siden har likevel flere jenter dødd på operasjonsbord, i mørke kjellere, eller hjemme hos seg selv, som følge av komplikasjoner fra inngrepene.
Antallet «operasjoner» gjennomført av leger økte fra 74 prosent i 2008 til 82 prosent i 2014, viser tall fra Unicef – gjengitt av CNN.
Dagbladet skrev blant annet i fjor om en 17 år gammel egyptisk jente som døde under en kjønnslemlestelse på et privatsykehus.
En av årsakene til at utbredelsen fortsatt er stor, er at inngrepene i dag oftere utføres av leger. Folk rettferdiggjør kjønnslemlesting når leger gjør inngrepet i stedet for den tradisjonelle jordmoren med barberbladet, mener Plan Norge.
- Det er et overgrep på jenter- og kvinners rettigheter. Dette er en praksis som bunner i en mannekultur, og vi mener at dette er noe vi helt klart må få slutt på, sier Meisingseth.
Hun understreker at Plan forstår at tradisjonene rundt kjønnslemlestelse i stor grad er kulturelt betinget.
- Det er derfor ikke slik at vi skal komme å si at «dere må leve akkurat som oss i vesten». Men vi tror at vi kan være med på å ende denne praksisen, ved å dele kunnskap, sier hun til Dagbladet.
Vil informere menn
Plan jobber derfor, i likhet med en rekke internasjonale organisasjoner, med å informere jenter og kvinner om konsekvensene av kjønnslemlestelse og andre kjønnsrelaterte problemstillinger. Men de siste åra har mye av fokuset blitt flyttet over til å involvere menn i kampen for å få en endelig slutt på kjønnslemlestelse.
Ofte vet menn lite om praksisen. De har hørt om tradisjonen fra de var små, men vet ikke hva det innebærer av fysiske og psykiske skader. Diskusjonen og informasjonen flyter fort lettere når menn kan diskutere dette seg imellom, mener Plan. De vil få menn til å bidra til å hindre at egne familiemedlemmer blir utsatt for denne praksisen.
- Vil at de skal få en økt bevissthet rundt hvorfor dette ikke skal skje. Guttene må også bli involvert dersom vi skal lykkes med å få bukt med problemet.
Den svært risikofylte operasjonen er ansett som vanlig i minst 30 land i verden. Det er anslått at omkring halvparten av kjønnslemlestede kvinner bor i Egypt, Indonesia og Etiopia.
Flere tusen norske barn i risikogruppa
En rapport fra februar i fjor viser at mellom 3 000 og 7 900 barn i Norge er i risikogruppa for kjønnslemlesting fordi de kommer fra land eller regioner der dette er vanlig.
Det er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som sto bak rapporten.
- Dette er barn som hadde hatt en høy risiko for å bli kjønnslemlestet hvis de hadde bodd i hjemlandet. Alle disse er mennesker vi må nå med forebyggende arbeid for å sikre at dette ikke skjer, sa forsker Ragnhild Elise Johnsen ved NKVTS til NRK den gang.