I 2013 utga Gyldendal meget prisverdig en representant for det som kalles «eurokrim» i dagens bokmarked. Det vil si romaner skrevet i Europa, som en motvekt til det massive trykket fra amerikansk kriminiallitteratur. Nordisk krim eller «nordic noir» har lenge vært lansert som et alternativ. I forlengelsen av romaner fra Skandinavia er krimforfattere fra land som Frankrike, Italia, Tyskland, Polen, Latin-Amerika og Russland oversatt og lansert internasjonalt.
En av disse forfatterne er italieneren Roberto Costantini, som har vakt stor oppsikt med Michele Balistreri-trilogien, oppkalt etter politimannen som går igjen i tre romaner. Dette er store, kritikerroste fortellinger. Et poeng er etterforskerens oppvekst i Tripoli før Gaddafi, en bakgrunn han har felles med sin opphavsmann.
Den første boka «Du er ondskap» kom på norsk i 2013. Den neste, «Roten til det onde», året etter. Den siste, med tittelen «Ondskapen glemmer ikke», ble bebudet i fjor vår. «Trilogien blir kalt Italias svar på Stieg Larssons Millenniumserie,» står det på Gyldendals nettsider. Etter å ha ventet på denne boka, sjekket jeg forleden om den virkelig var utgitt. Joda, boka er ute, men bare som E-bok, ikke i flotte hardcoverutgaver og påfølgende pocketutgivelser som de to første. Boka kommer tilsynelatende i all hemmelighet.
En forespørsel gir til svar at de to første bøkene ikke solgte særlig godt og at regnskapet går i minus. Derfor velger man å hoppe over papirutgivelsen og gå direkte ut på E-bok-markedet. Til fortvilelse for oss som for det første har satt av plass i bokhylla, for det andre ikke leser E-bøker. Dette siste er vi ikke alene om. E-bok markedet går fortsatt treigt. Folk viser seg å ha en inngrodd uvilje mot å lese bøker på skjerm.
En nylig publisert dansk markedsundersøkelse utført av rådgivningsfirmaet Bjerg Kommunikasjon og markedsinstituttet Megafon bekrefter at et klart flertall av befolkningen, spesielt unge mennesker, foretrekker å lese lange tekster på papir. Dette gjelder hele 83 prosent av de unge som er spurt og 73 prosent i aldersgruppen 60-69. Kvinnene leder an, med 85 prosent.
Folkene bak undersøkelsen mener den knuser myten om at «de unge, digitalt innfødte foretrekker å lese digitalt, fordi de er vokst opp med det». Man hevder at undersøkelsen «er et uttrykk for at hjernen har lettere for å konsentrere seg om informasjon på papir» og henviser til norsk forskning som viser at norske 10.-klassinger forstår tekster bedre når de leser en fagbok eller skjønnlitterær tekst i bokform enn på en dataskjerm.
Det virker fattigslig når et stort forlag som Gyldendal av økonomiske årsaker «gjemmer bort» et litterært prestisjeprosjekt på E-bok-markedet. Om man taper penger på å gi kundene den kvaliteten de tørster etter, kan det umulig være første gangen. Tidene har kanskje forandret seg, men i utakt med lesernes preferanser.