(Dagbladet): – Jeg ønsker å gjøre folket i Norge oppmerksom på ignoransen man ser overfor Aksel Walder Johannesen, sier Haakon Mehren (79) til Dagbladet.
Han har i over 25 år kjempet for at den internasjonalt anerkjente, norske maleren innen humanismen, Aksel Waldemar Johannessen (1880-1922), skal få den anerkjennelsen han fortjener i Norge.
Vis mer
At ikke Johannesen er tatt skikkelig inn i den offentlige kunstvarmen skyldes hovedsakelig at Nasjonalgalleriet har motarbeidet ham i alle år, hevder Mehren.
- Datt av stolen
I februar 2016 omtalte Dagbladet at Mehren, sammen forfatter Tor Obrestad, kunstkritiker Øyvind Storm Bjerke og regissør Nils Gaup, lager en spillefilm om kunstnerskapet til Johannessen.
- Jeg holdt på å dette av stolen da Gaup kontaktet meg på eget initiativ den gangen. I tillegg kan jeg fortelle at vi lager en dokumentar som særlig går inn på Nasjonalgalleriets behandling av Johannessen. Deler av den skal allerede vises under en Johannessen-utstilling på Blomqvist 10. august i år, forteller Mehren.
Nils Gaup bekrefter dette overfor Dagbladet.
Kommer med kritikk
I en kronikk publisert i Dagbladet i dag beskriver Mehren historien til den legendariske kunstkritikeren Jappe Nilsen. Han jobbet i Dagbladet fra 1909 og var en av dem som hyllet Johannesen.
Dagbladet Pluss
Foruten å kritisere Nasjonalgalleriet beskylder også Mehren forfatter Helle Christine Ravn for å utelate viktige biter av Nilsens rosenrøde omtale av Johannessen i hennes biografi «Jappe Nilsen. Munchs venn og våpendrager» (2016). Biter han hevder ville anerkjent Johannesen som en av de virkelig store norske malerne gjennom tidene.
Tilbudt store summer
Mehren eier en rekke bilder av Johannessen og ønsker at de inngår i Norges nasjonale kulturarv, og overtas og stilles ut av eksempelvis Nasjonalgalleriet eller Munch-museet.
- Jeg er tilbudt svimlende summer for kunsten hans av internasjonale aktører, men jeg føler det er et svik å selge dem. De må være i Norge, sier Mehren.
Mehren kom i 1990 ved en tilfeldighet over et tjuetalls malerier Aksel Waldemar Johannessen som lå hulter i bulter på en låve i Bærum. Han følte straks at han sto foran et av malerkunstens genier. Særlig var det et bevis som lå sammen med bildene som virkelig fikk kunstkjenneren Mehren til å sperre opp øynene.
- Grenseløs humanisme
«I løpet av sekunder, følte jeg at norsk kunsthistorie ville bli endret. En liten eske med avisutklipp fulgte med bildene, og der, der lå den støtten jeg trengte: en lang artikkel av Jappe Nilssen i Dagbladet 17.01.1923, over en utstilling hos Blomqvist. (…) Jappe nærmest genierklærer en ukjent kunstner, som han straks forsto sprengte alle modernisters streben etter et nytt formspråk og skapte en grenseløs humanisme», skriver Mehren i innlegget.
Den artikkelen er utelatt fra Ravns biografi med overlegg, hevder Mehren.
Verken Helle Christine Ravn eller direktør for Nasjonalmuseet, Audun Eckhoff, ønsker å kommentere påstandene til Mehren overfor Dagbladet.