Mer fra Dagbladet Meninger:
Det store fiskeranet
Elendig fiskeforvaltning koster oss dyrt.
Politisk kultur 101?
Jeg tror venstresida har kulturreferansene intakt, men var for opptatt av å revolusjonere samfunnet med viktige løft i barnehage og skole til å leke med popreferanser fra USA.
Dykkerne banket staten
To dykkere har blitt gravlagt de siste ukene. Mange sliter med alvorlige helseplager. Flere bør ikke dø uten å ha kommet i mål med sin sak.
«Hvem kan mislike en mann med makt som til stadighet reiser seg og rugger til musikk?»
Mandelas hemmelige våpen. Kommentar.
Ampert i arbeidslivet
Høyrebølgen har gitt arbeidsgiverne blod på tann. Nå angripes avtaler og rettigheter på bred front, samtidig som økt kriseforståelse etterlyses, skriver Stein Aabø.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Kulturredaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell, mener venstresida mangler de popkulturelle referansene. Men er Rick Ross-referanser mer i tiden enn Wergeland-sitater? Det er ikke til å stikke under en stol at alle liker Torbjørn Røe Isaksen. Hadde han spasert over til SV, tror jeg faktisk han hadde blitt tatt godt imot.
Hvorfor vi liker han? Akkurat av de samme grunnene som Ramnefjell nevner. Vår nye kunnskapsminister satte strek for debatten rundt merkeklær på barn ved å tvitre: «Burberry på barn? Pøh. Når jeg får barn skal de ha bodies av gull og ligge på en seng av tusenlapper. #Getrichordietrying». Så klart slike enkle referanser slår an, det er noe alle kan forholde seg til. Om samme kunnskapsminister hadde droppet en Ross-linje der han skryter over å putte Rohypnol i drinken til ei dame, hadde det vært litt flauere.
Samme uka som kunnskapsministeren leker tøysegutt i media mens han feilregner på PISA-resultater, står partileder i SV, Audun Lysbakken, på NRK Aktuelt og ønsker Nordahl Grieg hjem. Jeg tør ikke legge meg opp i hvor mange prosent av befolkningen som forsto mye av det kontra hvor mange som lo av 50 Cent-referansen til kunnskapsministeren, men så er det ikke alt her i verden man skal le av. Det er vel den store utfordringa med å være revolusjonær i stedet for konservativ. Eller har venstresida blitt konservative i kulturreferansene? Skulle Lysbakken stått klar med en AK47 bak Vaular mens han rappet «Kem skjøt Siv Jensen»? Eller skulle Inga Marte Thorkildsen ropt «Suck my clit» da Per-Kristian Foss kalte henne ved fornavn i stedet for statsråd Thorkildsen?
Jeg tror venstresida har kulturreferansene intakt, men var for opptatt av å revolusjonere samfunnet med viktige løft i barnehage og skole til å leke med popreferanser fra USA. Til sist er det politikk som gjelder, og skolepolitikken til partiet som Røe Isaksen representerer, er ikke den skolepolitikken folk vil ha på sikt.
På sikt vil barn slippe karakterer og de vil slippe å sulte på skolen. Da hjelper det ikke å si «Who the fuck you think you fuckin’ with, I’m the fuckin’ boss». Da stoler vi nok heller mer på Wergelands «Mennesket» fra 1830: «Indvendig fortæres af Laster, mens udvendig Aag om dig Herskeren kaster? Ve! Konger og Præster isammensvorne! Frihed og Sandhed forlorne!», og forstår at Wergelands tekster fortsatt er mer moderne enn samtidspoeten William Leonard Roberts II sine «Blowin’ money fast»-tekster.
Men vi kommer alltid til å retweete Røe Isaksen på Twitter. Der er han nemlig best.