TOBLACH/KUUSAMO/BEITOSTØLEN (Dagbladet): Sterkest, raskest, smartest og først i mål i langrennssprint etter langsrennssprint. Det har ingen gjort flere ganger enn Ola Vigen Hattestad (34).
Beholdningen 13 verdenscupseirer, ett OL-gull, to VM-gull og to totalseirer i sprintverdenscupen kan ingen andre vise til i sprintlangrenns historie. Den olympiske mesteren har bare Bjørn Dæhlie (46 seirer), Petter Northug (38 seire) Vladimir Smirnov (30 seirer) og Gunde Svan (30 seirer) foran seg på herrelista over flest enkeltseire i verdenscupen.
Thomas Alsgaard, Torgny Morgren og sprinteren Emil Jönsson har like mange verdenscupseirer som Hattestad. To av tidenes raskeste langrennsløpere, Petter Northug og Nikita Kriukov, er klar på at Hattestad er tidenes beste sprinter.
- For ti år siden ville jeg svart Björn Lind. Nå mener jeg Ola Vigen Hattestad, sier Kriukov til Dagbladet.
- Ola Vigen Hattestad er nr. 1, Nikita Kriukov er nest best, mens Björn Lind er nr. 3, mener Northug.
Hattestads svar til Northug
Det setter Ørje-ekspressen stor pris på fra to så meritterte langrennsløpere i en tid som har vært preget av sportslig motgang.
- Det er hyggelig at de rangerer meg på topp. Jönsson har like mange verdenscupseire, men han har ikke prestert i mesterskap. Jeg har hatt flest tøffe dueller med Jönsson, men jeg rangerer Kriukov foran ham, sier Hattestad til Dagbladet.
- Det er fascinerende med Kriukov, som nesten ikke har verdenscupseire, men flest mesterskapsgull. Målet er å ta et par mesterskapsmedaljer til for å være alene på sprinttoppen.
Slått ut av vaksine
Nå er imidlertid Hattestad inne i en tyngre periode. I verdenscuprennene i Toblach har legenden kniven på strupen. Han må begynne å prestere om han ikke skal bli vraket til sitt første mesterskap på ti år.
Problemene startet i høst.
- Jeg hadde en fin sommer, men så kom sykdomsplagene. Det har gått utover flyten i treningsarbeidet. Jeg gjorde en god jobb i sommer, men ble satt tilbake, forteller Hattestad.
- Hva slet du med?
- Jeg fikk en skikkelig matforgiftning som både jeg og Arild Monsen hadde i høyden. Det var det verste. Kroppen ble veldig tappet. I tillegg ble jeg slått ut av en influensavaksine. Det var litt flaut. Jeg mistet mange dager med kvalitetstrening.
Utfordringen som langrennsforeldre
I likhet med Marit Bjørgen har idretten blitt litt mindre viktig nå. Hattestad har fått sønnen Ludvig sammen med den slovenske langrennssprinteren Katja Visnar.
- Jeg synes det har gått veldig fint å være far og langrennsløper. Jeg må være litt mer strukturert. Det har jeg alltid vært, men jeg må være enda mer strukturert nå. Det blir mer å gjøre, mer hektisk og mindre TV-serier, men det er morsomt og gir meg en ro i tilværelsen.
- Hvordan er rollefordelingen mellom deg og Katja?
- Katja har tatt den største støyten, spesielt om natta. Vi har blitt enige om at det er bedre at en får sove skikkelig enn ingen. Så da har jeg vært heldig i den trekningen. Ludvig er blitt ett år nå, så nå sover han heldigvis bedre.
- Gjør dette at dere blir mer utsatt for sykdom?
- Jeg har vært litt mer syk, men kan ikke skylde på det. Det blir nok et større problem i barnehagen, tror Hattestad, som forteller at de ikke har søkt råd hos andre idrettsforeldre.
Skilles på tur
Sønnen Ludvig blir med Visnar når foreldrene ikke reiser sammen på turer.
- Katja og Ludvig reiser sammen når hun reiser med sitt lag. Hvis det er korte helger, kan foreldrene mine ta Ludvig. Planen er å ha ham med så mye som mulig. Katja har hele tiden med noen som hjelper ham, forteller Hattestad.
Deres sønn og sønnen til Bjørgen og Fred Børre Lundberg har allerede rukket å danne et vennskap.
- Det var moro på forrige høydeopphold i Val Senales. Marius og Ludvig var allerede i gang med første høydeopphold, så det lover bra. De møttes for første gang der, og de kommer nok til å se hverandre framover.
- Ludvig blir vel en kommende storløper med så gode gener på både mor og far-siden?
- Ludvig skal få tilbudet om å gå på ski, men jeg skal ikke presse ham til noe.
Inspirert av konkurrentene
Hattestad vet at han må prestere i de kommende rennene til og med NM på Lygna for å komme til VM i Lahti.
- Det blir et rotterace i Lahti. I fjor var nivået ekstremt høyt og jevnt. Man må ha marginer for å lykkes. Men jeg har forberedt meg godt på det som venter. Jeg har hatt mer sprintfokus. Det er ikke en utholdenhetsløype i Lahti som det var Sotsji. Det tror jeg passer meg bra. Det kommer til å bli en krig i den siste nedoverkjøringa.
- Jeg presterte for dårlig i skøytesprinter i fjor. I klassisk var det bra. De franske gutta løfta seg. Det var veldig komfortabelt å ligge i feltet fram til spurten. Men da stivna jeg fort når det eksploderte rett før mål. Pellegrino har tatt steg for steg hvert år. De franske gutta inspirerer av oss. Mye av de de gjør, kjennetegnet oss før. Det er en ung gjeng som matcher hverandre på fart. De er rå på det med taktskifte og hurtighet.
Inspireres av gamle sprintere
Derfor har de norske sprinterne fokusert mer på hurtighet før denne sesongen. Men det er en junior som har imponert mest på denne biten: Johannes Høsflot Klæbo.
- Vi har hatt ekstra fokus på hurtighet på laget. Jeg har lagt inn flere sprintøkter og færre kapasitetsøkter og tretimersøkter. Det gjelder å finne den riktige balansen og ikke får for dårlig kapasitet. Jeg har alltid vært naturlig rask og håper at jeg kan være det fortsatt, sier Hattestad.
- Jeg lar meg inspirere av friidrett hvor noen presterer i toppen når de er 35 år. Når de kan klare det på 100 meter, bør ikke alderen være noen unnskyldning for meg heller.
Sprinthistorien
Etter at Bjørn Dæhlie ble den første sammenlagtvinneren av sprintverdenscupen i 1996/97 – etterfulgt av Thomas Alsgaard sesongen etter – har innslagene i sprinttoppen vært mangfoldige. Så vel Morten Brørs som halvt nederlandske Jan Jacob Verdenius og Trond Iversen, har vunnet sprintverdenscupen sammenlagt.
I OL-sesongen 2005/06 var det svenske Bjørn Lind som var i det umulige hjørnet. Dominansen i verdenscupen den sesongen kulminerte i OL-gull i Torino. Landsmannen Thobias Fredriksson hadde også sin periode som eneren i sprintlangrenn med to sammenlagttriumfer.
Jens Arne Svartedal tok på sin side hele elleve verdenscupseirer i klassisk sprint og kan således kalle seg tidenes beste klassisksprinter.
Den første av de totalt fire olympiske sprintmesterne på herresiden var Tor Arne Hetland. Rogalendingen utviklet sprintlangrenn til det er nå, ble den første sprintmesteren både i VM og OL, men har fire færre verdenscupseirer i sprint enn hva Hattestad har.
Drømmesesongen
I 2008/09-sesongen gjennomførte Hattestad tidenes beste enkeltsesong av en langrennssprinter med ufattelige seks seirer på sju forsøk. Den ene gangen Ørje-ekspressen ikke vant, ble han nummer to – bak rivalen Emil Jönsson.
- Vi har hatt mange tette dueller, så jeg er nok litt ekstra oppmerksom på Jönsson. Jeg kan ikke gi meg før han gir seg, sier Hattestad og smiler.
Etter seieren i Düsseldorf i november 2011 stoppet seiersrekken opp for Hattestad. Ikke bare litt, men helt.
Derfor var Hattestad egentlig ute av det norske sprintlaget i OL i Sotsji. Men så kom vendepunktet. Først ble det NM-gull på Lillehammer. Dernest vant han generalprøven i Toblach rett før OL i Sotsji i 2014.
Det ble redningen for den sympatiske kraftløperen. Hattestad reiste seg og tok OL-gullet han manglet på CV-en. Men tidenes beste langrennssprinter er ennå ikke mett. Denne helga bør han vise hvor han sulten han er i Toblach, hvor alt snudde for tre år siden – også da ned kniven farlig nær strupen.