(Dagbladet): Meldinger som «stille her», «kontroll», «fint vær» og «solskinn» er blant kontakten mellom Eirik Jensen og Gjermund Cappelen Spesialenheten vil ta opp i retten de neste månedene og som de har etterforsket i tre år.
- Vi vil også kartlegge hvilken annen kontakt de har hatt. Hva driver Cappelen med samtidig som han får en melding om «fint vær» fra Jensen? Venter han på en narkoleveranse? Jobber Jensen samtidig med noe Cappelen er involvert i? Hva driver politiet med samme helgen? Og hvordan var været? sa assisterende sjef for Spesialenheten Guro Glærum Kleppe i sitt innledningsforedrag tirsdag morgen.
- Styrket Cappelen
Eirik Jensen er tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til narkotikakriminalitet, sammen med sin tidligere kilde i det kriminelle miljøet, hasjbaronen Gjermund Cappelen. Jensen nekter straffskyld, Cappelen erkjenner skyld for alle tiltalens punkter.
I tiltalen går det fram at Jensen fra 2004 var villig til, mot betydelig godtgjørelse, å støtte Cappelen i hans innførselsvirksomhet, blant annet ved å varsle ham om ulike forhold som kunne være av betydning for virksomheten.
- Informasjonen kunne være viktig for Cappelen. Jensen har styrket Cappelen i sitt forsett i sin virksomhet, sa Kleppe, som fortalte at Jensen og Cappelen møttes i 1993. Da tok Jensen kontakt, ettersom han jobbet på narkotikaseksjonen i Oslo politidistrikt. Spesialenheten mener Jensen fikk 500 kroner for hver kilo hasj Cappelen innførte.
Kleppe startet sitt innledningsforedrag med å lese Informantinstruksen fra 2003, som er unntatt offentligheten:
- Informantbehandleren skal ikke ha privat omgang med informanter vedkommende er informantfører for.
- Det skal være to tjenestemenn til stede ved informantmøter. Hvis ikke det lar seg gjøre, skal det gjøres lydopptak.
- Instruksen sier også at det skal være to tjenestemenn til sted ved utbetaling av penger, og utbetalingene skal kun gå til informantens kostander ved å bistå politiet.
1523 kommunikasjonshendelser
- Men Jensen er ikke tiltalt for ikke å ha fulgt regelverket for infomranter. Det er gjennomført en omfattende etterforskningen av kontakten mellom Jensen og Cappelen. Tiltalen bygger på at det i tillegg til at Jensen har motatt informasjon fra Cappelen, har det også vært kontakt mellom dem som medfører at han er tiltalt for medvirkning til innførsel av narkotika og korrupsjon, sa Kleppe, som forteller at han er tiltalt ettersom de mener han har brukt informasjon fra sitt virke som politimann, til å varsle Jensen.
Jensen har hatt 18 telefoner og like mange SIM-kort som Spesialenheten har hentet ut informasjon fra. Ifølge statsadvokat Lars Erik Alfheim hadde Gjermund Cappelen 38 telefoner og 39 SIM-kort.
Kleppe sier de til sammen sitter på 1523 kommunikasjonshendelser mellom Cappelen og Jensen. Det er allerede varslet at alt dette vil bli lagt fram i retten.
Samtidig kom hun med en detaljert gjennomgang hvordan Spesialenheten skal bevise Jensens skyld.
- Det er sikret kommunikasjon mellom de to. Med det utgangspunktet jeg har gitt dere nå, er de sentralt bevis. Det er sikret kommunikasjon ved tømming av telefoner eller simkort som er beslaglagt, sikret eposter, komunikasjonskontroll og historiske data, sa Kleppe.
Kommunikasjon i system
Kleppe forklarte for retten hvordan Spesialenheten har etterforsket saken med å gjøre et eksempel av at politeit hadde beslaglagt telefonene til personer i salen.
- Det vil finnes meldinger som kanskje vil gi mening for leseren. Hvis man finner en melding hvor det er svart «ok», så må det forstås som at du forsto innholdet av meldingen du fikk, selv om ikke vi kan se selve meldingen du fikk inn på telefonen. Hvis man finner melding hvor det står «kjøp melk og brød», vil leseren legge til grunn at det betyr nettopp det. Men vi kan ikke være sikre på at kommunikasjonen betyr det uten at vi kjenner til hvordan og hvem du har kommunisert med, sa Kleppe, som forteller at Spesialenheten derfor har etterforsket i hvilke sammenhenger kommunikasjonen mellom Jensen og Cappelen har foregått i.
Spesialenheten har sikret seg ca 1500 tekstmeldinger mellom Jensen og Cappelen, og i tiltalebeslutningen er det ramset opp en rekke tekstmeldinger som Spesialenheten mener blant annet var varsel om at Cappelen var i myndighetenes søkelys, politiets arbeids- og ressurssituasjon og om at hasjtransporter var stanset. Det er snakk om blant annet følgende meldinger: «Kontroll her». «Stille». «Solskinn». «Stille og sol». «Feriemodus over hele linja». «Kontoret er tynt bemannet». «Det er meldt knallvær». «En mann i grøfta, skal se på skadene på bilen».
Kontorsjef Wenche Fredriksen i tollregion Øst-Norge sier til Dagbladet at dette er fullstendig ukjent for henne.
- Jeg er ikke kjent med at Jensen skal ha kontaktet noen i Tollvesenet. Jeg har aldri hørt om ham før, og ingen av mine kollegaer har oppgitt at de har det heller, sier Fredriksen.
Jensen mener meldingene var en del av informantkontakten han hadde med Cappelen, og at de har naturlige forklaringer. Bærumsmannen benekter dette.
Bakt inn i millionbeløpet Jensen er tiltalt for å ha mottatt fra Cappelen er verdien av oppussingen av badet på småbruket i Nes kommune, hvor Jensen bodde fra 2005 til 2010. I avhør har Jensen ifølge VG forklart at han blant annet aldri betalte en regning på 120 000 kroner, fordi han ikke fikk tak i den aktuelle håndverkeren, en mann som døde for noen år siden. Advokatene hans mener Spesialenhetens beregninger er feil, og at det ikke er mulig å bevise noe overforbruk.
Informantinstruksen
Informantinstruksen har vært i flere varianter opp gjennom årene, og det er Kripos som har hatt ansvaret for å utforme den. De har også ansvaret for politiets informantregister.
Kildebehandlerne skal eksempelvis dele identiteten til alle kilder med sjefen sin, ta lydopptak av samtaler og gå sammen på kildemøter to og to.
I rapporten «Alt starter og avsluttes med et håndtrykk» fra 2011, der Jensen var medforfatter og det redegjøres for den suksessrike dialogmetoden, heter det:
- På møtene [med ledelsen for Bandidos] er det en uskreven regel at begge parter møter med to personer hver. Dette for å ha to vitner, unngå mistanke om tysting og som et sikkerhetstiltak.