SARPSBORG (Dagbladet): – Vi tror ikke nødvendigvis at et økt omsetningskrav for biodrivstoff fører til flere arbeidsplasser i Norge, fordi påbudet ikke nødvendigvis innebærer at produksjonen blir gjort her hjemme, sier Borregaards direktør for forretningsutvikling og FoU Gisle L. Johansen.
Han skuer utover Borregaards enorme anlegg for treforedling. Borregaard er blant verdens største – og Norges foreløpig eneste – produsent av andregenerasjons bioetanol.
Vis mer
Det dreier seg altså om biodrivstoff som ikke framstilles på bekostning av matvareproduksjon, til bruk for bensinbiler og lastebiler og busser som ellers ville gått på diesel.
Dermed burde Borregaard vært en spydspiss i regjeringens drøm om et grønt skifte som gir nye arbeidsplasser, og torsdag skal Borregaard holde et innlegg på NHOs årskonferanse.
Politikernes drøm
Målet med konferansen er ifølge NHO å «vise at det er mulig å redusere klimautslipp, samtidig som vi skaper verdier og arbeidsplasser».
Det målet passer godt overens med mantraet til Erna Solberg og de tre andre partilederne i den borgerlige samarbeidskonstellasjonen: Kutt i klimagassutslipp skal gå hånd i hånd med nye, grønne arbeidsplasser.
Blant klimatiltakene i statsbudsjettet som har fått mest oppmerksomhet, er kravet om at 20 prosent av drivstoffet som omsettes i 2020 må være biodrivstoff.
Da Vidar Helgesen i april holdt et innlegg på en konferanse om grønn omstilling og framtidens transportløsninger, påpekte han at Norge ikke bare skal bli et lavutslippssamfunn, men også et høyinntektssamfunn, og at det skal skapes verdier her i Norge. Og videre at biodrivstoff vil være et sentralt tiltak for å kutte utslipp.
- Vi vet at den grønne konkurransen er her. Norge skal vinne denne konkurransen ved både å kutte utslipp og bygge grønn konkurransekraft, sa Helgesen da.
- Ingen stor næring
Så hva sier nå biodrivstoffprodusentene selv om potensialet for arbeidsplasser og grønn vekst?
- Vi investerer nærmere 65 millioner kroner for å optimalisere produksjonen.Dette var blant annet et tilsvar på regjeringens signaler om satsing på andregenerasjons biodrivstoff. Men selv om det sikrer våre nåværende arbeidsplasser har bioetanolprosjektet foreløpig kun ført til ansettelser innen prosjektledelse hos oss. Jeg har ikke stor tro på at dette vil bli en stor næring i Norge, uavhengig om det er snakk om bioetanol eller biodiesel, sier Johansen.
Johansen understreker at myndighetenes forskningsstøtte til utvikling av blant annet mikrofibrillær cellulose har gitt 50 arbeidsplasser, hvorav et titalls nye, og at det har vært helt avgjørende for selskapets satsing på prosjektet ettersom det er risikoavlastende.
Men han heller altså kaldt vann i blodet på de som håper at biodrivstoff skal bli en stor, norsk næring i framtiden.
Johansen forteller at bioetanol er et interessant produkt for Borregaard i dag fordi det er et biprodukt av hele bioraffineri-prosessen, ikke fordi de ser et stort økonomisk potensial i bioetanol isolert.
- Vi ville aldri satset utelukkende på biodrivstoffproduksjon. Vi ønsker å satse der det er lønnsomt, det burde være tankegangen også når det gjelder det grønne skiftet. Dette utelukker ikke at biodrivstoff kan være ett av flere produkter fra mulige framtidige produksjonsanlegg, men for oss er det usannsynlig at det vil være hovedproduktet.
- Må ha lengre horisont
Et eksempel er Borregaards BALI-prosjekt, som i tillegg til ligninproduksjon innebærer foredling av sukker fra biomasse. Det kan brukes til å produsere bioetanol, men også en rekke andre grønne produkter som dyrefôr, biokjemikalier og bioplast.
For Borregaard er det flere argumenter som taler mot en videre ensidig satsing på biodrivstoff. Både lav spesialiseringsgrad, manglende lønnsomhet på grunn av høye kostnader og kort tidshorisont fordi politikerne har som mål å elektrifisere nybilparken i løpet av noen år, spiller inn.
- Hvis vi bare skulle produsert bioetanol av cellulosen, så ville vi økt produksjonen fra 20 millioner liter i året til 130 millioner liter. Men anlegget ville i beste fall vært klart i 2021, og da må vi ha en lengre horisont enn det norske behovet for biodrivstoff har i dag.
Kommentar
Kortsiktig behov
St1 Norge, som eier Shell-stasjonene i Norge, inngikk riktignok i høst intensjonsavtale med Viken Skog-selskapet Treklyngen om å bygge en bioetanolfabrikk som skal produsere 50 millioner liter bioetanol.
Johansen er usikker på om ensidig biodrivstoffproduksjon vil være lønnsomt i Norge, og tror mesteparten av behovet for biodrivstoff i de nærmeste årene vil bli tilfredsstilt gjennom import.
Men han vil ikke utelukke at andre aktører med andre strategier og forretningssystemer enn Borregaard kan lykkes.
- Det er ambisiøst å tro at biodrivstoffproduksjonen blir lagt til Norge. For mange vil det være en problemstilling at når produksjonen først er oppe og står, så kan behovet allerede være på vei ned.
- Verste mareritt
- Hva bør Erna Solberg og de andre politikerne gjøre annerledes for å tilrettelegge for flere grønne arbeidsplasser innenfor deres virksomhet?
- I Norge har vi valgt et snevert område som fokuserer veldig på biodrivstoff. Vi etterlyser en større vilje til å satse på alle typer produkter som kan bruke grønt karbon som erstatning for oljekarbon, og som i tillegg er lønnsomme på sikt og ikke avhengig av subsidier, sier Johansen, og legger til:
- Vårt verste mareritt er at regjeringen og myndighetene i sin iver etter å skape noe nytt, forfordeler bruk av tømmer til biodrivstoff på bekostning av andre produkter som gir lønnsomhet og arbeidsplasser.