«Mesternes mester»-skadene: – Skulle kneppe støvlene, kom meg aldri opp igjen

KALAMATA (Dagbladet): Omtrent like ofte som vi hører om fantastiske idrettsprestasjoner på toppnivå, snakkes det om å forebygge, ha – eller bare være uten skader.

For når bare det beste er godt nok, er det i grunn ikke så vanskelig å forstå hvorfor toppidrettsutøvere er mer utsatt, og vel så det, enn oss «dødelige».

Neste års «Mesternes mester»-deltakere vet godt hva vi snakker om.

- Ropte etter morfin

Sesongens (og tidenes) yngste deltaker, snøbrettkjøreren Helene Olafsen (26), er Norges mest meritterte i sin klasse, og har en verdensmestertittel og flere world cup-seire i beltet. Blant annet.

Men som alltid har medaljene også en bakside.

Etter å ha røket korsbåndet fire ganger på fire år, valgte Olafsen å legge brettet på hylla i fjor. 26-åringen beskriver den siste skaden som den verste.

- Skaden var ikke noe særlig mer alvorlig enn tidligere, men det var noe med at kroppen husket traumet. Denne gangen var det forferdelig mye smerte, og jeg husker at kroppen «ropte» etter morfin da helikoptreret kom, forteller Oppegård-jenta, som legger til at hun har det bedre i dag.

- Det går veldig fint nå, men jeg har ikke full bevegelighet, og har helt klart noen svake punkter.

Kneprotese og leggbrudd

Kneskader er ikke ukjent for Else-Marthe Sørlie Lybekk (38), som representerer håndballsporten i den kommende «Mesternes mester»-utgaven. Sammenliknet med andre lagvenninner betrakter 38-åringen seg selv som «heldig».

- Til tross for at jeg hadde en ganske hard spillestil, har jeg bare hatt mindre meniskskader. Andre jeg har spilt håndball med, har skiftet kneprotese i en alder av 35 – det sier litt om hvor hard sporten er, sier Sørlie Lybekk, som la opp i 2010.

Blant de andre tv-klare idrettspensjonistene, har bryteren Ine Barlie (51) én idrettsskade friskt i minnet.

- Jeg brakk beinet en gang, som 17-åring. Jeg var på trening, og fikk for stor friksjon mellom foten og matta. Beinet knakk bare rett over leggen, altså.

- Bare?

- Ja, det var et pent brudd, og jeg husker ikke så mye smerte. Men jeg husker at jeg måtte hjem og legge beinet høyt i to dager før jeg kunne sette på gips, fordi det hadde blitt så hovent.

Brakk nesa

Heller ikke kickbokseren Tonje Sørlie (35) slapp unna skademarerittet da hun konkurrerte på toppnivå. Å brekke nesa var verst, forteller hun.

- Man er jo vant til å få noen smeller, men det var nesten verre etterpå, da jeg innså at den måtte knekkes på plass. På grunn av hevelsen måtte jeg vente noen dager, og da fikk jeg tid til å grue meg, forteller hun.

Det er ingen tvil om at fotballveteranen Frode Grodås (52) har måttet tåle mange stygge taklinger i løpet av karrieren. Når Dagbladet møter ham i Hellas, taler i grunn leggene hans for seg selv.

- Det er blitt en del arr her, ja. Mange varianter. Mine verste skader? Nå må dere sitte her lenge, humrer han.


FOTBALL-LEGGER: Frode Grodås tåler en støyt eller to. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
Vis mer

Jumpers knee (seneskader) i begge knærne, én korsbåndsskade, og sju (!) meniskoperasjoner er bare noe av det Grodås har vært gjennom.

- Jeg merker at leggene er slitne, de vil absolutt knyte seg hele tida. Jeg har prøvd mange forskjellige øvelser og massasjeteknikker, men det hjelper ikke. Si fra hvis du har noen gode tips!

- Jævlig vondt

Vi må tilbake til 1979 for å finne Odd Sørlies marerittskade. Den pensjonerte alpinisten var på høyden karrieren da en treningsøkt før et storslalåmrenn i Italia endte dramatisk.

- Jeg bøyde overkroppen for å kneppe støvlene, men kom meg aldri opp igjen. Ryggen hadde låst seg, og jeg hadde fått skiveprolaps. Det var jævlig vondt, rett og slett, forteller 62-åringen.

Skaden gjorde at Sørli måtte konkurrere med en spesiell plate i ryggen resten av sin aktive idrettskarriere.

- Jeg er fortsatt stivere i ryggen enn andre mennesker på min alder, men det er selvfølgelig mye bedre nå – sammenliknet med den gang.

Sykere av å trene

Også skihopperen Anders Jacobsen (31) og langrennsesset Eldar Rønning (34), har kjent på hvordan et toppidrettsliv herjer med helsa. Begge la opp, i henholdsvis 2015 og 2016, som følge av at kroppen sa stopp.

Sistnevnte har aldri vært skadd, men sleit – som vi ofte hører om i langrenssporten – med sykdom.

- Det siste året forsvant formen, og jeg ble bare sykere av å trene. Kroppen var mørbanka og lei, forteller Eldar Rønning.

Jacobsen har, som mange av de ovennevnte, gitt korsbåndet litt for mye juling.

- Noen tåler den skaden, men jeg kom meg aldri tilbake på pallen. Da valgte jeg heller å lytte til kroppen, og legge opp, sier han.

- Få skader

Skadeomfanget var aldri fullt så ille for fekteren Bartosz Piasecki (30), som forteller at han mer eller mindre holdt seg skadefri gjennom karrieren.

- Fektesporten har generelt få skader. Mange overtråkk, men sjelden noe alvorlig. Med unntak av et par korte sykdomsperioder, slapp jeg helskinnet gjennom, sier Piasecki.

Heller ikke den tidligere langrennsløperen Anita Moen (49) har noen store skader eller sykdomsforløp å vise til.

- Nei, det er småtteri. Jeg har vært heldig, sier hun.

Monday, January 2nd, 2017 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
October 2024
M T W T F S S
« Oct    
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031  

Recent Comments