(Dagbladet): Historien om Brontë-søstrene, Charlotte, Emily og Anne, er godt kjent. Charlottes roman «Jane Eyre», Emilys «Stormfulle høyder» og Annes «Fruen på Wildfell Hall» er alle betegnet som mesterverker og klassikere innen engelsk litteratur.
Broren deres Branwell Brontë har derimot en tragisk historie.
I en ny film laget for BBC, fortelles historien om familien Brontë, og de tre årene som ledet frem til broren Branwells død i 1848, skriver The Telegraph.
Gjennom disse årene, mens søstrene ga ut bøker, pleiet de broren som både var alkoholiker, misbrukte laudanum og opium, og som til slutt døde av tuberkulose i 1848.
Ble sett på som geniet
Erika Kvistad, førstelektor i engelsk litteratur, forteller at da søsknene var barn, var det var Branwell som ble sett på som geniet i familien.
- Han var jo maler, og på den tiden hadde ikke søstrene gjort så mye av skrivingen ennå, sier Kvistad til Dagbladet.
Hun forteller videre at Charlotte, Emily og Anne etter hvert ble nødt til å ta jobber for å forsørge familien, mens Branwell malte.
- Han var en kunstner, men ikke i så veldig stor skala. Det som er mest kjent er maleriet han laget av søstrene sine, og det er jo ganske betegnende, sier hun.
Affære med arbeidsgiverens kone
Livet var ikke enkelt for noen av søsknene Brontë. To eldre søstre døde som barn, og også moren døde tidlig.
Faren var opptatt av at alle barna, også døtrene, skulle få en ordentlig utdannelse. Søstrene jobbet med forskjellige typer undervisning, men først og fremst som guvernanter. Ifølge Kvistad var dette noe de hatet.
- Branwell jobbet også en liten stund som privatlærer, i samme familie som Anne. Det kan være at dette er et rykte, men jeg tror det er sant at det hele ble ødelagt av at han hadde en affære med moren i huset, sier Kvistad.
Oppnådde ikke samme status
Selv om alle fire døde tidlig, klarte Brontë-søstrene Charlotte, Emily og Anne å markere seg så tydelig med sine bøker, at de fortsatt står som noen av de mest kjente forfatterne i engelsk litteratur.
Branwells malerier fikk derimot ikke en slik staus.
- De døde ganske tidlig og hadde mye sorg i livet sitt, men søstrene fikk jo gjort noe de var stolte av og jeg tror de følte at de fikk oppnådd noe av sitt potensiale. Det er vanskelig å si hva Branwells potensiale var. Det er mulig han hadde mindre av det enn de andre, og at han ikke fikk gjort så mye som han kunne gjort, fordi han led av denne avhengigheten, sier Kvistad.