Jula er blitt et kappløp for mange. Hverdagens tempo er nesten ikke raskt nok, og vi må gjerne opp enda et gir for å komme i mål til jul.
Det er en som er enda mer skadelidende enn lommeboken av dette. Nemlig vår alles kjære fordøyelse. Fordøyelsen trives nemlig best i hvile. Dette er ikke bare en floskel. Det har også en rimelig fornuftig nevrologisk forklaring.
Kontrollen over de indre prosessene i kroppen er outsourcet. Nervesystemet vårt er delt i to. En del vi selv bestemmer over og en uavhengig del som bestemmer selv. Den siste avdelingen, det autonome, tar seg av oppgaver vi er glade for å slippe. Svette- og spyttutskillelse, finjustering av mengden magesyre og detaljstyring av hjerterytme for å nevne noe. Og kanskje det vi er lykkeligst uvitende om, nemlig den 7-8 meter lange tarmens møysommelige elting og bearbeiding.
Om alt dette var underlagt vår bevisste kontroll, ville det vært slitsomt å være menneske. Om vi måtte utført alle de komplekse indre prosessene, ville vi ikke hatt overskudd til så mye annet. Se for deg å delta oppmerksomt i en dialog på kafé, samtidig som du måtte styre croissanten hele veien fra munn til analkanal. Dette og mye annet har kroppen vellykket outsourcet til det autonome nervesystem slik at vi kan tenke på andre ting.
Hemmeligheten og grunnen til at vi må snakke om fordøyelse i jula, er at det selvgående nervesystemet ikke er helt autonomt. Hvordan vi har det og hva som foregår rundt oss påvirker disse selvgående prosessene i ulike retninger. Dette fordi det autonome nervesystemet har ulike innstillinger. En hvilemodus og en ytemodus. Henholdsvis det parasympatiske, og sympatiske nervesystemet.
Dette har mange hørt om, men det stopper ikke der. Det vi ofte tenker på som en todeling er egentlig en tredeling. I tillegg til det sympatiske og parasympatiske, har vi også det enteriske nervesystem – tarmens eget nervesystem. Dette har fått noe tid i rampelyset gjennom boken Sjarmen med tarmen, men er fortsatt ukjent for mange. Vi kan takke de 3 milliardene nerveceller her for bløtgjøring, oppdeling og opptak av ribbe, pinnekjøtt, juletorsk eller grandiosa. Årsaken til at vi må løfte frem fordøyelsen midt i julestria er at fordøyelsen påvirkes av om kroppen er i hvilemodus eller ytemodus, parasympatisk eller sympatisk aktivitet.
Dette er grunnen til at nervøse fotballspillere løper på do mange ganger før kamp. Eller at diaréen melder seg ubedt før en avgjørende presentasjon på jobb eller skole. Dette kan også være bidra til at følelser kan sette seg i magen. Det sympatiske nervesystem prioriterer muskler, hjerne og luftveier, mens det andre nedprioriteres kraftig. Tarmen lider spesielt under dette. Fordøyelse er ikke en funksjon kroppen vier tid eller krefter i møte med en tiger. Selv om skolepresentasjoner, fotballkamper eller følelsesmessige reaksjoner ikke er like livstruende som en tiger, er de samme mekanismene i sving.
På samme måte kan stress i jula holde kroppen i en lavgradig aktiveringstilstand. Det sympatiske nervesystem ber høflig tarmen om å stoppe det den driver med fordi kroppen har andre prioriteringer. Elting av maten bremses, færre enzymer skilles ut til nedbrytning av næringsstoffer og lokalt virkende fordøyelses-hormoner reduseres. Oppsummert, vi får dårligere fordøyelse under påvirkning av stress.
Tarmen trives best dersom kroppen er i hvilemodus. Da fyrer vennlige parasympatikus og gir fordøyelsen optimale forhold. Tarmens muskler elter i vei, hormonene og enzymene skilles ut og matens reise i tarmen blir langt mer vellykket. Det er til og med vist at magesekken slapper bedre av under påvirkning av den parasympatiske vagusnerven og det er dette som gir opphav til den gode metthetsfølelsen! Ved fravær av parasympatisk aktivitet vil maten føles ut som den ble «sittende fast i magen». Noe sukker i form av en lett dessert kan ytterligere forsterke magesekkens avslapning. Dette er det fysiologiske alibiet til begrepet dessertmage. Lær barna dette, og barneoppdragelsen blir enda vanskeligere.
Det er tarmen som ber oss hvile middag. Hjertet pumper omtrent 5 liter blod rundt om i kroppen per minutt. Ved hard trening kan hjertet påvirkes til å pumpe opptil 24 liter blod per minutt. Fordøyelsen har også en slik påvirkning på hjertet, om enn ikke like kraftig. Etter et måltid kan hjertets arbeid øke opptil 8 liter blod per minutt. Hvem gjør i hovedsak krav på dette blodet? Jo, tarmen. Tarmen sier ifra at nå trengs det masse blod til arbeidet den skal gjøre med innkommende mat. Resten av kroppen må vente. Dette er grunnen til at vi blir trøtte etter store måltid! Dette er bakgrunnen for den velkjente middagsluren. Tarmen ber oss om å hvile, slik at nervesystemets hvilemodus kan jobbe, og fordøyelsen få optimale forhold.
Derfor, la julen bli en hvilens tid. Lytt til tarmens bønn om ro og ettertanke. Tilbring tid med dine kjære. Vent på dem, lytt til dem og se dem skikkelig. La hverdagens kjas, mas og løse avføring være. Bruk god tid både under og etter måltider. Jeg kan ikke love deg god fordøyelse selv om du hviler, da det er mange faktorer og sykdommer som kan forstyrre tarmens funksjon. Men vi kan i det minste forsøke å spille på lag med tarmen, og i verste fall få en fredelig jul.
Kirkefaderen Augustin sa: «mitt hjerte er urolig inntil det finner hvile hos Deg». Tarmen er mindre kravstor og er bare urolig inntil kroppen finner hvile. Hjertet får vi snakke om en annen gang.