Før vinteren setter inn for alvor når klimaskeptikeren Donald Trump overtar presidentembetet 20. januar, har Barack Obama bestemt seg for å verne sårbare arktiske områder mot offshore oljeboring.
Det dreier seg om olje- og gassvirksomhet både langs store områder på USAs østkyst fra Virginia og til Maine, og langs Alaskas kyst. Han bruker en litt obskur lovhjemmel fra 1953, og vedtaket vil utvilsomt bli utfordret juridisk.
Leder
Tiltaket må leses som et forsøk på å legge hindringer i veien for sin etterfølgers varslede tilbakerulling av klimatiltak som den avgående presidenten har stått for. Trump har vært litt uklar om Paris-avtalen virkelig skal skrotes, men den politiske kursen han staker ut er det vanskelig å misforstå. Til overgangsteamet sitt valgte Trump en profilert klimafornekter, Myron Ebell, til å ta hånd om Environmental Protection Agency (EPA).
Sammen har de lykkes med å finne det som må være den verst tenkelige kandidaten til å gå inn som leder for EPA når Trump tar over: statsadvokat Scott Pruitt fra oljerike Oklahoma. Han har gått i front mot klimatiltak og reguleringer. Han er med andre ord perfekt skikket til å gå inn i EPA for på sikt, med jussen som verktøy, demontere prosjektet som byrået egentlig skal jobbe med – å bevare og sikre miljø og klima.
På NRKs «Politisk kvarter» i går ble vår nye olje- og energiminister, Terje Søviknes (Frp), utfordret på Obamas arktiske vern. Hans respons var at forholdene er annerledes i Norge, blant annet på grunn av Golfstrømmen. Denne regjeringen har åpnet for oljeleting lenger nord, med begrunnelse i at iskanten har flyttet seg. Søviknes sa i går at hans mål er å arbeide for åpning av flere områder, og skape mer ny aktivitet blant annet i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Leder
Oljenæringen er viktig i Norge, og kommer til å være det i mange år framover. Det er likevel oppsiktsvekkende at en regjering som har undertegnet Paris-avtalen ikke ser ut til å ha noen planer eller tanker om hvordan nyåpning av områder og ny letevirksomhet vil påvirkes av klimaavtalen. Under sin halvårlige pressekonferanse i forrige uke, kommenterte statsminister Erna Solberg formuleringen i statsbudsjettet om at regjeringen i perspektivmeldingen til våren skal «drøfte hvilke konsekvenser et nytt globalt klimamål om å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader C kan ha på innretningen av norsk petroleumspolitikk.» I sitt svar vektla hun utelukkende oljeselskapenes egen økonomiske risiko, og nevnte ikke myndighetenes ansvar med et ord.
Imens rykker iskanten stadig lenger nordover.